Skjebnetid for u-hjelp?

Skjebnetid for Haiti, sier Røde Kors sjef Børge Brende til Aftenposten 28.12. Problemet i Haiti er ikke mangel på hjelp, men mangel på politisk lederskap, sier han. Men det er vel det samme i alle såkalte u-land. Det er ikke mangel på velmenende politikere som reiser rundt med en stor pengesekk, men mangel på politisk styring. Så hvordan skal man få til en bedre politisk styring i disse landene? Sette landet under administrasjon av FN?

The Basics of Sponsoring

The Basics of Sponsoring
Associate Professor Hans Mathias Thjømøe, Norwegian School of Management, Oslo
Associate Professor Erik L. Olson. Norwegian School of Management, Oslo
Vegard Arntsen, Managing Director, Sponsor Insight, Oslo
________________________________________
These days, most sponsoring is a cheap and profitable way to communicate with your customers. In Norway, sponsoring is the second most used advertising media, following direct newspaper advertising, and ranks just ahead of TV advertising. In Norway, approximately 3.2 billion NOK (516 mill USD) is used for sponsoring. This is a large amount, especially considering that Norway has only 4.9 million citizens.
Despite this, it seems that some companies perceive sponsoring as expenditure and not an investment in future profit. As a result, sponsoring and advertising is the first activity dropped when the economy weakens. However, when the finance crisis arrived in 2008, the use of sponsoring did not decline either in Sweden or in Norway, which might be caused by long lasting contracts, but also caused by the fact that many companies have discovered the advertising power of sponsoring.

A study performed in Norway in 2001 among 400 companies showed that, on average, companies used about 9.8 % of their advertising budget on sponsoring. Of this, 32 % was used to sponsor sports. The rest was used to support medical research, cultural events and educational organization. The main objective for this sponsoring was stated to be grabbing attention (Olson, Thjømøe and Brønn, 2002).

From our own studies and from those of other researchers, we now know that sponsoring is a very cost effective form of marketing communications/corporatecommunications. For some business leaders, showing your logo to your target group to create preference is not obvious. However, such exposures actually create preference for your product or your company. This effect is based on the theory of the “mere exposure.” That being exposed to a message, an object, or whatever, is creating a preference for that message or object, has been known for 100 years. A recent study, tested the “mere exposure” effect in more depth, and concluded: Exposure creates preference, even if the customer doesn’t know what the message or object is about. The customer even does not have to recall what she has seen (Olson and Thjømøe, 2003).

As to the effect of this exposure, a large study conducted in Norway in 2005 and funded by several Norwegian banks, Telenor and also Carlsberg in Denmark confirmed these findings The results of the study were published in the Journal of Academy of Marketing Science (Olson and Thjømøe, 2009). The results therefore are controlled by some of the world’s most skilled scholars.

Briefly, the study showed that compared to television advertising, an exposure of a logo on a perimeter-board surrounding a sports arena (in the study a handball field), resulted in 20 % of the effect per second compared to a traditional direct television commercial. This effect was measured as “buying intention.” The studied perimeter-board had about 25 % of the available space on the sports arena, a typical proportion. Thus, if we compare the cost of production and the cost of showing a board with the equivalent cost of TV commercials, sponsoring is far more effective than TV advertising.

Today, there are several methods available to measure the effect of a particular sponsorship. Sponsor Insight in Norway, Finland, Denmark and Sweden measure the effects of perimeter boards shown on TV during a soccer match, a handball match or a ski event. The exposure is measured as the time during which each logo if visible and how often the logo is exposed during the event. The results are then modified by a conversion rate to the effect of a 30-second TV advertisement. Sponsor Insight also uses data from TNS Gallup in Norway that tells us how many persons are actually viewing the event. By combining these data, the sponsor can get important information about how effective a particular sponsorship is.

Based on research organized by Sponsor Insight and the Norwegian School of Management, we also have data that tells us how the effect is influenced by dominance (or clutter). That is, the fewer number of other brand names that might be in the picture, the more dominant and effective this particular exposure is.
Internationally published studies have shown that “fit” between the sponsor and the sponsor object is influencing the effect: the better the fit, the higher the effect. A good fit exists between, for example, Nike and soccer, while fit between a bank and soccer may be less good. However, the fit can be improved by being a sponsor of a particular sport or cultural event over a long time, for example several years.

Studies have shown that if a customer understands why A is sponsoring B, the effect is likely to increase (Olson and Thjømøe, 2010). This effect is called “clarity”. Further effect will be achieved if the sponsor “activates” the sponsorship. Activation means that you have to tell your customers that you actually are sponsoring. In addition you should use every opportunity to utilize the sponsor object in a different setting, such as using an athlete to be the coach for the staff in a company for their physical exercise.

To sum up: Sponsoring is a very cost effective form of marketing communications/corporate communications, and is looked upon by more and more companies as an important communication tool, not just the management’s playground.

Literature
Olson, Erik L. and Hans Mathias Thjømøe (2009), "Sponsorship Effect Metric: Assessing the Financial Value of Sponsoring by Comparisons to Television Advertising", Journal of Academy of Marketing Science, Vol. 34, pp. 504-515.

Olson, Erik L. and Hans Mathias Thjømøe (2010), "Explaining and Articulating the Fit Construct in Sponsorship", Journal of Advertising, Forthcoming.
Olson, Erik and Hans Mathias Thjømøe (2003), "The effects of peripheral exposure to information on brand preference", European Journal of Marketing, Vol. 37, pp.243-255.
Olson, Erik, Hans Mathias Thjømøe and Peggy Simcic Brønn (2002), "Decision-Making Process Surrounding Sponsorship Activities", Journal of Advertising Research, Vol. 42, pp.6-15.

Trendforskning - fleip eller fakta?

Trendforskning – fleip eller fakta?
Vi leser stadig om trendforskere av ulik kalibre som prøver å overbevise oss om hvordan verden vil se ut i morgen. Hva slags bakgrunn de har for å si det de sier, er uklart. Men la oss ta en titt bakover i historien og se hva andre har funnet ut.
Den amerikanske forskeren William Wells ved University of Minnesota tok i 1985 for seg data fra holdnings- og handlingsundersøkelser utført av Needham, Harper & Steers gjennom 10 år (1974 til 1984). Studien tok for seg områder som: Shopping, regjering, næringsliv, reklame, likestilling, barn, helse, vold, penger, etc. Videre tok analysen for seg aktiviteter som: Lesing, konserter, reise, underholdning, kino, kirke, fotografering, skole og utdanning, etc.
Wells analyse av data fra de ti årenen gikk ut på å se hvordan resultatet av målingene stemte overens med hva som senere skjedde, eller om det var noen sammenheng mellom målte holdninger og faktisk atferd.
Holdningen til å betale kontant var for eksempel svakt stigende gjennom de ti år. Sammenholder man dette med utbredelsen av kredittkort, er også denne utbredelse svakt stigende, som er det motsatte av hva man skulle forvente. Holdningen til å bruke ferdigmat var også stigende. Ut fra dette skulle man tro at salget av frossen mat ville stige. Det gjorde det imidlertid ikke – det sank i den samme tidsperiode! Artikkelen tar for seg totalt 19 eksempler.
Skulle man således forsøke å forutsi utbredelsen av betalingskort på bakgrunn av hva respondentene mener om å betale kontant, skulle man tro at antall betalingskort skulle gå ned. I stedet øker det altså. (En feilkilde kan for øvrig være at bruk av debetkort (bankkort) av forbrukeren kan bli betraktet som å betale kontant.)
Wells hadde håpet at en rekke av de kartlagte verdier kunne brukes som indikasjoner på endringer i forbrukernes atferd. Dette var ikke tilfelle. Samtidig ble det i fagpressen både fra «trendforskere» og andre skrevet om «den tredje bølge», «egosamfunnet» og «meg-generasjonen», og disse trenders innvirkning på fremtidige handlinger. (Dette er hva vi kaller abstrakte trender.) Etter at Wells hadde undersøkt ca. 100 verdier, inkludert alle holdninger og verdikriterier brukt av futurister (trendforskere), fant de ikke en eneste variabel som var i stand til å forklare virkelig atferd. De fant altså ingen variabler som var i stand til å gi en troverdig forutsigelse vedrørende hva som virkelig hendte noen år etter.
Wells oppsummerer følgende:
Abstrakte trender vedrørende holdninger og verdier er ikke egnet til å forutsi atferd. Holdninger til kjønnsroller, helse, ernæring, økonomi og andre abstrakte områder på høyt nivå (high level abstractions) forutsier ikke salgsendringer, og kovarierer ikke med slike endringer i mer enn noen få år fordi:

– En spesiell holdning kan medføre mange typer atferd.
– Mange andre forhold kan innvirke på atferden.
– En trend kan snu seg meget raskt.

Men trendforskerne får nå bare holde på. Det kan jo være underholdende lesning.

Bistand til ingen nytte

Nå har det skjedd igjen. Det norske folk har gitt 200 millioner kroner til flyktninger i den tro at det gjør noe godt for noen.

Bistand av denne type gjør aldri noe godt. Problemene i for eksempel Somalia der Riksrevisjonen har kritisert norske bistandsmyndigheter, skyldes hverken jordskjelv, flom eller andre naturkatastrofer. "Katastrofen" ligger i hodet på korrupte politikere, og bistanden gjør at de ikke behøver å bry seg om sitt eget folk - det holder med å bry seg om seg selv. I stedet for å gi bistand til disse landene, bør man sørge for at de er innrettet slik at folket har det rimelig bra og at det derfor heller ikke er noen grunn til å flykte.

Om jeg tror det er mulig? Nei, desverre. Det må antagelig bli enda verre før u-landene er nødt til å gjøre noe selv. Det er også mulig at bistand blir gitt fordi vi tror at vestens måte å leve på, er den eneste rette måten å leve på. Det sto ikke så bra til i Norge heller for ca 150 år side. Det var derfor mange immigrerte til USA. I dag har vi det bra, og det skyldes ikke annet enn egen innsats samt litt Marshal hjelp etter krigen. Det er like bra å bo i Sverige og Danmark, selv om de verken fikk Marshal hjelp eller hadde Einar Gerhardsen som statsminister.

Når det er mulig å ha et anstendig liv i steinrøysene Norge og Sverige, bør de klare å få noe til i Somalia også.
Tidligere prisdirektør Egil Bakke har gjentatte ganger sagt at de som først og fremst profiterer på bistand, er de som jobber med bistand.

Slutt med denne form for bistand og sett heller av midler til å hjelpe til når katastrofene er forårsaket av tsunamier eller vulkaner - ikke når katastrofene er forårsaket av korrupte og udugelige politikere. I den siste situasjonen er det bare èn løsning, landene må settes under administrasjon av FN. Hvilket er helt urealistisk.

Mine argumenter er ikke nye. De har vært fremført i mange år, men hele tiden vært feid vekk. Kan hende grunnen er at det må være svært så tilsfredsstillende å bli mottat med pomp og prakt i et land bare fordi landet vet at bistandsministeren har lommene fulle av norske skattebetaleres penger. Og det er ikke goder man gir fra seg. Da er det like greit å undersøtte naive forestillinger om at man gjør noe nyttig.

Heksejakt på Støre

Jonas Gahr Støre er en så vellykket utenriksminister at det ser ut til at alle er ute etter å "ta" ham. Det gjelder selvsagt først og fremst politiske motstandere.

Når man ved en tilfeldighet møter en venn og kollega gjennom mange år på gaten i New York, slår man selvsagt av en prat - blant annet om hva man nettopp har gjort der. Det ville da være merkelig om man ikke gjorde det.

Dette blir gjort om til "påvirkning". Herreguud, hvor tullete kan man bli?

Pensjonister

De fleste pensjonister er ressurser på feil sted.

Likestilling

Likestilling mellom kjønnene er viktig. Det er god dokumentasjon på at det i dag er lik lønn for likt arbeide, selv om mange ikke ønsker å innse det. Menn tjener mer enn kvinner fordi menn jobber mer enn kvinner.

Et Likestillingsombud er kjekt å ha. Deres bidrag ser dog ut til å være marginale, ikke nødvendigvis fordi de gjør en dårlig jobb. Men Likstillingsombudet har 60 ansatte! Hva i all verden driver alle de menneskene med?

About Apple

Steve Jobs: “Apple is an Ellis Island company. Apple is built on refugees from other companies. These are extremely bright individual contributors who were trouble makers at other companies”.

PS
Ellis Island, now a 27.5-acre site located just minutes off the southern tip of Manhattan Island, New York, is likely to connect with more of the American population than any other spot in the country. It has been estimated that nearly half of all Americans today can trace their family history to at least one person who passed through the Port of New York at Ellis Island.

Rosablogger

Ved Universitetet i Oslo pågår det stor forskning. Medieviter Karoline Tømt har funnet ut at folk som blogger har behov for å fortelle sin egen historie. Hun har også funnet ut at bloggerne ikke skriver alt. Hvordan vet hun det? Hun kan da umulig vite hva som ikke skrives.
Postdoktor Mia Løvheim har også viktige ting på sin forskningsagenda - hva snakker jenter om bak lukkede dører? Hvorfor skal man vite noe om det? Og hvorfor snakker man om noe bak lukkede dører? Det er vel nettopp fordi en begrenst krets skal vite hva det er.

Hardangerfjorden

Langs Hardangerfjorden skal det settes opp høyspentmaster. Som en kompensasjon får de berørte kommuner 100 millioner til markedsføring. En merkverdig logikk. Økt markedsføring kan, om den virker, føre til at ennå flere vil få se hvordan det oljerike og høyteknologiske Norge har klart å ødelegge kanskje en av verdens fremste turistattraksjoner med 45 meter høye master og en 40 meter bred gate i terrenget. De turistene vil reise hoderystende hjem og vil ikke komme tilbake. Ikke vennen deres heller.

Lyden av VM

Lyden av VM

Retoriker Terje Ringdal og kulturforsker Sigurd Ohrem synes åpenbart at vuvuzelaen gir et passelig bakteppe for et VM ,i følge Aftenposten 26. juni. Borte er bruset og gledesropene når noe skårer mål. Borte er stillheten rett før en straffe, borte er sukket når motstanderen får mål. Borte er uttrykkene for sinne når hjemmelaget gjør det dårlig.
Publikum speiler hva som foregår på banen, de skaper stemning, og den stemningen vil vi seere gjerne være en del av. Det er derfor det følger lyd med bildet. Skaper 10.000 vuvuzelaer stemning? Man kunne like gjerne ha spilt kampene uten publikum. De som ønsker en monoton summing som legger seg som et teppe over kampen, kan sikkert ordne det helt på egenhånd. Det er bare å sette seg godt til rette i TV kroken å la familien blåse i vei, i to ganger 45 minutter med anti-imperialistisk lyd til støtte for den sorte mann.
Å sammenligne vuvuzelaen med kubjeller, er verken retorisk eller kulturhistorisk, men patetisk.

Kongedømmer er jo bare tull

Et kongedømme slik man har det i de nordiske landene er jo egentlig bare tull, praktisk sett. På en måte er det tull å gå i teater også, praktisk sett, men det er både adspredende og hyggelig. Kan hende er vårt kongedømme med sin pomp og prakt et slags teater som de fleste av oss er villige til å betale for? Og sant skal sies, både Norge og Sverige har gode skuespillere, og jammen fikk vi ikke en til i Sverige 19. juni.

Vekterstreik

Streiken skal ikke gå utover publikum, sier de streikende. Men hva ville en streik være verdt om det ikke gikk utover publikum?

Hjemmelaget eldrebølge

Lag din egen eldrebølge. La folk pensjonere seg når de er 62 og hiv ut de som både kan og vil jobbe etter at de har fyllt 70 år.

De fleste vestlige land har stor gjeld. Mest kritisk er situasjonen i Hellas, og krisen er antagelig nær forestående også i Spania og Portugal. En åpenbar grunn til gjeld, er at man bruker mer enn man tjener og så låner man differansen. Velferd for samfunnet skapes gjennom at innbyggerne arbeider og betaler skatt. Ingen skatt, ingen velferd. Staten har ikke egne penger, staten har akkurat så mye penger som de tar inn i skatt.

Alle vestlige stater har store pensjonsutgifter, og de er stigende. Harvardprofessor Niall Ferguson sier til Dagens Næringsliv 8. mai at et av problemene er den ”demografiske fellen”, det vil si at folk lever lengre og lengre samtidig som de pensjonerer seg tidligere og tidligere. I tillegg blir befolkningen mer krevende når det gjelder sosiale tjenester.

I 1950 var det 7 yrkesaktive pr pensjonist i Norge. I dag er det ca 4, og hvis trenden fortsetter vil forholdet i 2060 være 2,5 Legger man på ca 250 000 personer i aldersgruppen 16–66 år som er arbeidsuføre og helt utenfor arbeidslivet, er tallet ca 1,5 yrkesaktive pr ikke-yrkesaktive. (Kilde:SSB). På sikt vil dette måtte føre til dramatiske omlegginger av samfunnet. I Norge kan vi gjemme oss bak Oljefondet, men det varer ikke lenge i et slikt perspektiv.

Samtidig har vi en Arbeidsmiljølov som sier at når man er 70, er alder gyldig grunn til oppsigelse. 70-års regelen ble forsøkt hevet til 75, i hvert fall for visse yrkesgrupper, men forslaget fikk ikke gjennomslag antagelig fordi politikerne har den oppfatning at en "arbeider" er en som har stått i røyk og damp siden han var 14, og derfor må hvile. Og at arbeide er en gitt ressurs. For at en ung skal komme inn, må en gammel ut. Microsoft startet i kjelleren til to unggutter fra Seattle og ble formelt etablert i 1975. I dag er de 93.000 ansatte. Statoil ble besluttet etablert av Stortinget i 1972, og hadde fra starten èn ansatt (Arve Johnsen) med kontor på et hotellrom i Stavanger. I dag er de 29.500 ansatte. Arbeidsplasser skapes.

I praksis hiver man altså arbeidsføre og arbeidsvillige personer ut av arbeidslivet. Dette sier også noe om bedrifters syn på eldre. Faktum er at i dag er ikke alder bare ett tall. Alder er bestemt av en rekke livsstilsforhold. I følge en studie fra 2005 foretatt av professor George Moschis ved Georgia State University, har vi i dag fysisk unge som er gamle og fysisk gamle som er unge. I England der man har et sterkt vern mot oppsigelse på grunn av alder, blir jobsøkere oppfordret til ikke å oppgi fødselsdata.

Noen må bryte denne trenden. Som vanlig blir det fremsynte bedriftsledere som vil vise vei, og så kommer de økonomiske høyskolene og politikerne diltende etter og lurer på hva som foregikk.

Markedsførere som lurer kundene

Hva er merkevarer i dag? Står vi overfor mye lureri? De som selger Audi har klart å innbille markedet at en Audi A3 er 70.000 kroner mer verdt enn en Skoda Octavia, enda det er den samme bilen. Kunden kan ikke oppleve de emosjonelle sidene av et produkt med bare ved å erfare det. De må fortelles. Man kan ikke se på min Rolex klokke at den er verdt (i dag) kr 42.000, for egentlig er den noe billig skitt som ble utkonkurrert for 50 år siden, men på den tiden var det et bra ur.

Så hvis vi løfter på dynen som kalles merkevare, posisjon, image, brand image - you name it, finner vi en cognitiv og en affektiv del. Den kognitive delen kan vi se eller oppleve, den affektive delen må fortelles. Og da kan man jukse.

Jeg tror det fungerer fordi kunden er ignorant og at merkevarebyggere som ikke har noen produktfordeler å vifte med, satser på akkurat det.

Men en dag kommer kanskje detonasjonen (!) da kunden forstår at han er blitt lurt?

Eller kanskje kunden lar seg innbille, kanskje mange merkevareleverandører egentlig selger fantasier. Det er vel derfor det er mulig å selge noen gjennomsiktige glassgreier til fantasipriser (diamanter). Vi mennesker kan jo innbilles hva som helst og vi liker kanskje å bli innbilt nær sagt hva som helst. Det har historien vist. Særlig religionshistorien.

Så jeg er ikke helt sikker på om vi egentlig forstår det vi holder på med. Antagelig skraper vi bare overflaten på noe vi ikke kjenner.

Kan hende vi finner flere svar i informasjonsøkonomien. Har vi lett der?

Personlig er jeg lei. Derfor kjører jeg Hyudai Santa Fe som slår både BMW X5 og Mercedes ML/GLK i tester og koster det halve. Hyundai har til og med kvalitetskontroll, noe det ser ut til at Toyota har sluttet med. Jeg kjøper Cola fra Roma mineralvannfabrikk på Lillestrøm(sexy navn, ikke snat?) og Dressmanns jeans til 149-. Jeg har en Casio klokke som tåler 100m, den har en fotocelle som lader batteriet, den har kvartsverk, den oppdateres automatisk av ”atomklokken” i Tyskland, den har dag og dato og holder rede på måneder, den har stoppeklokke og den kostet 550 kroner. Ikke kjenner jeg Gilde på smaken. Ikke Stabburets leverpostei eller Tinemelk heller. Og Spar sier ”du kjenner oss”. Nei, jeg gjør ikke det.

Premie for hacking?

I Dagens IT pr 25.3. blir en hacker premiert fordi han har klart å hacke Windows 7. Hollenderen Peter Vreugdenhil hacket Windows 7 ved hjelp av Internet Explorer 8. Hva slags premiering er det? Kunne han ikke bruke sine kunnskaper til å lage noe nyttig? I stedet for premie, burde han ha vært buret inne.

Resultatet blir at all sikkerhet som bygges inn i de programmer du og jeg bruker hver dag, etter hvert blir så kronglete å bruke at vi nesten gir opp. Summerer vi alt det klusset brukere har på grunn av virus og hacking, kommer vi opp i et milliardbeløp i bortkastet tid bare i Norge. Det burde vært mulig å sende en regning til noen.

Med litt kunnskap er det ikke vanskeligere å hacke et dataprogram enn å tenne på huset til naboen. Er dette noe å skryte av?

Det beste sponsorobjekt?

Petter Northug skal være tidenes beste sponsorobjekt, sier reklamemannen Ingebrigt Steen Jensen til NRK? Hvordan vet han det? Før man kan si at noe er ”best”, må man ha noen kriterier. Han er den beste skiløperen vi har hatt på år og dag, men er det det samme som at han er det beste sponsorobjektet?

Den viktigste faktor som innvirker på resultatet av sponsing, er eksponering. Det betyr at den som blir eksponert mest, også er best på denne faktoren. Og Petter Northug har vært svært eksponert både pratsom skiløper, surmulende og taus skiløper, sponsorobjekt for blant annet Red Bull med tilhørende turbulens og i kraft av sine sportslige prestasjoner. Men vil denne sterke eksponeringen fortsette? Til neste år er det ikke noe OL og avtalen med Red Bull er forhandlet ferdig.

Effekten av sponsing påvirkes i noen grad av sponsorobjektets profil, men bare i noen grad og mye mindre enn de fleste sponsorer tror. Mange sponsorer løper etter spesielle personligheter for å kunne assosiere seg med dem. Det er ikke så mange som løper etter profesjonelle boksere, men mange løper etter skiløpere, fotballspillere og golfstjerner. Vi vet fra våre studier at hva slag personlighet de forskjellige objekter har, spiller liten rolle, med mindre vi går til ytterpunktene. Flere store sponsorerblant annet Accenture sluttet å løpe etter Tiger Wood etter alle skandalene i desember i fjor. Men det var èn sponsor som fortsatte å løpe, og det var Nike. De var åpenbart sikre på at disse historiene ville bli glemt etter noen måneder, og de visste at Tiger Wood fortsatt er verdens beste golfspiller som media vil løpe etter og derved eksponere Nikes logo. Accenture burde ha holdt seg til Tiger Woods, men de burde kanskje ha tatt en pause for uttrykket ”Go on. Be a tiger”.

Sponsorsaken mellom Northug, Norges Skiforbund og Red Bull satte både Northug og Red Bull i et dårlig lys. Men Red Bull skal i denne perioden ha hatt sitt største salg noen sinne - på grunn av eksponering.

Sponsing er i dag sett på som å være en investering som skal gi avkastning. For å kunne si hvilket sponsorobjekt som er ”best”, må man også ha en pris. Kjenner Steen Jensen prisen?

Om blogging og sånnt

Desto mer jeg blogger og leser om blogging og andre sosiale media, desto mer sikker er jeg på at gode gamle kommunikasjonsteorier og sosiologiske teorier slår inn her som på alle andre platformer. Rektor ved markedshøyskolen snakker om "digitalt selvmord". Det vil si at å holde orden på alle sosiale kanaler stjeler tid fra andre aktiviteter.

Hvor mange venner har hver og en av oss og hvor mange bekjente? Ikke så veldig mange av noen av dem. Spørsmålet er om de sosiale media vil føre til et større antall venner og bekjenskaper. Kanskje bekjennskaper, men ikke venner. Årsaken må rett og slett være at vi simpelt hen ikke ORKER å forholde oss til så mange eller så mye.

Slik er det på enhver kommunikasjonsform, man prøver å konsentrere seg om det sentrale gjennom å forenkle. Da åker mye informasjon ut - og den leksen har gode reklamefolk forstått. Det samme ser det ut til å være tilfelle med sosiale media.

Det er gøy en stund, og så går man trøtt og sitter igjen med noen få kontakter som man like gjerne kunne ringe eller maile om man hadde noe å si.

At noe går an er ikke det samme som at det er lurt.

Petter Northug har dårlige rådgivere

Petter Northug er åpenbart et skjeldent skitalent. Men når han har personlige sponsorkontrakter, forventer sponsorene noe tilbake. Man kan ikke forvente at en ungdom, som Northug, nødvendigvis forstår hvordan dette skal foregå. Det er det rådgiverne som må lære ham, og han må ha svake rådgivere?
Kanskje var det like greit ikke å si noe. For om han hadde gjorte det, hadde vel noen smørere fått gjennomgå eller han ville komme med en rekke unnskyldninger for at det gikk som det gikk.

Den fellen gikk han ikke i, og det var egentlig voksent gjort.

Spiller det noen rolle?

24 årige Mohyeldeen Mohammad har preget forsidene i de siste par dager. Spiller det egentlig noen rolle hva en 24 årig guttunge som lever som på 1700 tallet sier? Det ser ut til at enkelte muslimer lengter tilbake til et system jeg trodde de hadde flyktet fra. Et system som åpenbart blokkerer for all utvikling slik de fleste religioner gjør.

Men spiller det altså noen rolle? De oppnår vel ikke annet enn ytterligere å distansere seg fra det samfunnet de har flyktet til.

All religion er for meg en form for mental sykdom. Folk får tro på det de vil, enten det er synlig, usynlig, abstrakt eller konkret, og alle religioner har en ting felles - det er vi som har rett, det er de andre som tar feil. Men å stille seg undrende til hva noen mennesker velger å tro på er en ting, å fornærme dem er da både unødvendig uhøflig med mindre de prøver å tre sine synspunkter over hodet på noen som ikke vil ha dem.

Menn jobber mer enn kvinner

Skal menn gi fra seg lønn til kvinner? Dette forslaget baserer seg på en stor misforståelse, nemlig at både lønninger og arbeidsplasser oppfattes som en gitt ressurs. Når en går opp i lønn, må en annen gå ned i lønn, og for å få yngre folk i arbeide, må man si opp eldre. Statoil startet med èn person i 1972. I dag har de 30.000 ansatte og operasjoner i 40 land. Så arbeidsplasser (og derved lønn) er noe som skapes - de ikke bare er der.

Flere studier har påvist at menn jobber mer enn kvinner i samme type jobb. Menn jobber lengre dager og jobber ofte i helgene. Det gjør som regel ikke kvinner. Det er mange grunner til at det er slik, men det spiller ingen rolle i denne sammenheng, da forskjellen i lønn i de fleste tilfeller reflekterer forskjell i arbeidsmengde.

Hvorfor går det dårlig med SAS?

En ganske ambisiøs tittel. Men det virker på meg som om SAS har fått prispanikk. De prøver å slå Norwegian på pris uten å ha noen forutsetninger for dette på grunn av høye kostnader i form av lønninger og pensjoner.

Men det finnes ikke bare ett marked. Jeg betaler gladelig 30 kroner for å få et smørbrød og en kopp kaffe på en flytur som varer en time eller mer.
På Norwegian er det tillegg for alt. Kunden bestiller selv og må til og med betale for det. Det er ekstra for ditt og ekstra for datt. Snart blir det vel ekstra for å gå på toalettet. Norwegian sjef, Bjørn Kjos (som jeg har stor sans for) begrunnet manglende servering med at det førte til lengre opphold på bakken. Men de har jo med seg både smørbrød og kaffe som kan kjøpes, så kjøpekaffe holder flyet kortere på bakken enn gratis kaffe?

Hvorfor kan ikke SAS rette seg inn mot de som er villige til å betale litt mer? Det er ikke nødvendig å gå til ytterlighetene. For ikke så mange år siden kostet en bilett tur/retur Tromsø ca kr 7000.-. I dag koster den 1200. Det går an å finne noe midt i mellom, om bare kunden forstår hva han/hun får igjen for pengene.

Bør Posten droppe sponsing?

Undersøkelser vi har gjort, viser at sponsing er et kostnadseffektivt medium. Disse resultater er fremkommet ved et prosjekt rundt arenareklame. Det var i prosjektet ikke tatt hensyn hva tilskuerne/fansen måtte finne på av klær og utstyr. Respondentene besto av personer som så en håndballkamp på TV.

At noen sniker seg inn på arenaer med sine budskap - bokstavelig talt - kalles "ambush marketing", eller bakholds markedsføring om man vil. Effekten av denne vet vi ingenting om. Men de målinger vi har gjort har altså ikke inkludert disse aktiviteter, som umulig kan ha noen effekt