Vin og vineksperter

En svensk lukteekspert har påstått at han kan velge riktig merke i 47 av 50 tilfeller. Det tror vel ingen, ikke vinekspertene heller.
Dette førte til en artikkel om vin og vinsmaking skrevet av Torgrim Eggen i DN fra torsdag 22. mai. For de som mener de har greie på vin, er dette interessant lesning. Ikke så oppmuntrende kanskje, men like fullt interessant.

Jeg har i tillegg følgende kommentarer:

Testing av vin foregår ofte ved at såkalte vineksperter har 4-6 viner foran seg, der de drikker, skyller og spytter. Men vindrikkeren, det vil si meg, drikker jo ikke vin under vinsmaking-omstendigheter, men for eks under et måltid med mange andre smaker tilgjengelig.

Jeg har gjennomført mange eksperimenter opp i gjennom årene, og da må man isolere for alle "tredjevariabler", det vil si forhold som kan virke inn på resultatet og som ikke har noe med det vi skal teste og gjøre. Skal man teste smak, kan man bli influert av pris, farge, leverandør, land, type druer, merke, årgang, flaskedesign, temperatur, tid på døgnet, testsituasjonen i seg selv (man forventer at det er forskjeller, og ellers hvem som er med i et eventuelt testpanel, hvor testen finner sted. Dette kalles målingsrefleks) etc etc.

Det betyr at vinsmaking og testing burde foregå under måltider av ulike slag der testpersonene ikke en gang visste at det var vinen som skulle testes.

En vinsmaking, med en rekke alternative viner på bordet der man drikker, skyller og spytter ut, er overfølsom, det vil si at man kjenner forskjeller som ellers ville bli dekket over i en brukssituasjon. Denne type test er også komparativ, det vil si at man der og da sammenligner flere alternativer noe som også øker sannsynligheten for å finne forskjeller. En slik test skulle i det minste være monadic, det vil si at hver respondent kun får en vin som skal vurderes. En monadic test blir derfor nærmere en brukssituasjon enn en komparativ test.

Dette betyr ikke at det ikke er forskjell på vin. Det betyr bare at det er forskjell på vin.