Kunden som deltager?

Forskerne Andreassen og Gustafsson ved BI skriver i en artikkel i DN lørdag 4.2. at Ikeakunder føler en ekstra lykke ved å skru sammen møblene selv. Kunden bidrar altså til produksjonen. Men det går i mot andre trender der vi alle i større og større grad kjøper oss både barnevakt, husvask, hjulskift, snømåking, plenklipping, husmaling, middagslaging etc.

Ingen skal fortelle meg at Ikea lar skunden skru selv for å kunne gi dem en merverdi. Det er Ikea som får en merverdi ved billig transport (flatpakker) og at kunden gjør en jobb de selv ellers måtte ha gjort. Konsekvensen av dette Ikearessonnementet vil være at helst skulle kunden gå ut i skauen å sage ned et tre for så å lage det skapet de vil ha. Det ville gi maksimal lykke.

Det henvises til en artikkel av Professor Prahalal at kunden blant annet kan medvirke til problemløsning. Men det har da vel kunder alltid gjort? De fleste bedrifter er ikke i stand til å løse et problem som oppstår på en tilfredsstillende måte, derfor må kunden selv bidra, og bidraget er neppe lystbetont. Dårlig kvalitetskontroll i mange bransjer fører også til at man føler at man har kjøpt et byggesett når man har kjøpt en ny bil. Og det er vel bare Harley-Davidson eiere som er mer opptatt av å skru enn av å kjøre.

I starten av artikkelen sier de at Ikeamodellen gir økt verdi for kunden, på slutten av artikkelen sier de at kunden slett ikke har lyst til å bidra til å løse problemet. Rådet til bedriftene må være at om problemer oppstår, løs det på en profesjonell måte. I tillegg bør kvalitetskontrollen skjerpes for de produkter de selger. Vi liker ikke byggesett.