Lyden av VM

Lyden av VM

Retoriker Terje Ringdal og kulturforsker Sigurd Ohrem synes åpenbart at vuvuzelaen gir et passelig bakteppe for et VM ,i følge Aftenposten 26. juni. Borte er bruset og gledesropene når noe skårer mål. Borte er stillheten rett før en straffe, borte er sukket når motstanderen får mål. Borte er uttrykkene for sinne når hjemmelaget gjør det dårlig.
Publikum speiler hva som foregår på banen, de skaper stemning, og den stemningen vil vi seere gjerne være en del av. Det er derfor det følger lyd med bildet. Skaper 10.000 vuvuzelaer stemning? Man kunne like gjerne ha spilt kampene uten publikum. De som ønsker en monoton summing som legger seg som et teppe over kampen, kan sikkert ordne det helt på egenhånd. Det er bare å sette seg godt til rette i TV kroken å la familien blåse i vei, i to ganger 45 minutter med anti-imperialistisk lyd til støtte for den sorte mann.
Å sammenligne vuvuzelaen med kubjeller, er verken retorisk eller kulturhistorisk, men patetisk.

Kongedømmer er jo bare tull

Et kongedømme slik man har det i de nordiske landene er jo egentlig bare tull, praktisk sett. På en måte er det tull å gå i teater også, praktisk sett, men det er både adspredende og hyggelig. Kan hende er vårt kongedømme med sin pomp og prakt et slags teater som de fleste av oss er villige til å betale for? Og sant skal sies, både Norge og Sverige har gode skuespillere, og jammen fikk vi ikke en til i Sverige 19. juni.

Vekterstreik

Streiken skal ikke gå utover publikum, sier de streikende. Men hva ville en streik være verdt om det ikke gikk utover publikum?