Bistand til ingen nytte

Nå har det skjedd igjen. Det norske folk har gitt 200 millioner kroner til flyktninger i den tro at det gjør noe godt for noen.

Bistand av denne type gjør aldri noe godt. Problemene i for eksempel Somalia der Riksrevisjonen har kritisert norske bistandsmyndigheter, skyldes hverken jordskjelv, flom eller andre naturkatastrofer. "Katastrofen" ligger i hodet på korrupte politikere, og bistanden gjør at de ikke behøver å bry seg om sitt eget folk - det holder med å bry seg om seg selv. I stedet for å gi bistand til disse landene, bør man sørge for at de er innrettet slik at folket har det rimelig bra og at det derfor heller ikke er noen grunn til å flykte.

Om jeg tror det er mulig? Nei, desverre. Det må antagelig bli enda verre før u-landene er nødt til å gjøre noe selv. Det er også mulig at bistand blir gitt fordi vi tror at vestens måte å leve på, er den eneste rette måten å leve på. Det sto ikke så bra til i Norge heller for ca 150 år side. Det var derfor mange immigrerte til USA. I dag har vi det bra, og det skyldes ikke annet enn egen innsats samt litt Marshal hjelp etter krigen. Det er like bra å bo i Sverige og Danmark, selv om de verken fikk Marshal hjelp eller hadde Einar Gerhardsen som statsminister.

Når det er mulig å ha et anstendig liv i steinrøysene Norge og Sverige, bør de klare å få noe til i Somalia også.
Tidligere prisdirektør Egil Bakke har gjentatte ganger sagt at de som først og fremst profiterer på bistand, er de som jobber med bistand.

Slutt med denne form for bistand og sett heller av midler til å hjelpe til når katastrofene er forårsaket av tsunamier eller vulkaner - ikke når katastrofene er forårsaket av korrupte og udugelige politikere. I den siste situasjonen er det bare èn løsning, landene må settes under administrasjon av FN. Hvilket er helt urealistisk.

Mine argumenter er ikke nye. De har vært fremført i mange år, men hele tiden vært feid vekk. Kan hende grunnen er at det må være svært så tilsfredsstillende å bli mottat med pomp og prakt i et land bare fordi landet vet at bistandsministeren har lommene fulle av norske skattebetaleres penger. Og det er ikke goder man gir fra seg. Da er det like greit å undersøtte naive forestillinger om at man gjør noe nyttig.

Heksejakt på Støre

Jonas Gahr Støre er en så vellykket utenriksminister at det ser ut til at alle er ute etter å "ta" ham. Det gjelder selvsagt først og fremst politiske motstandere.

Når man ved en tilfeldighet møter en venn og kollega gjennom mange år på gaten i New York, slår man selvsagt av en prat - blant annet om hva man nettopp har gjort der. Det ville da være merkelig om man ikke gjorde det.

Dette blir gjort om til "påvirkning". Herreguud, hvor tullete kan man bli?