Hvorfor er Romfolket spesielle?

Romfolket, sigøynerne eller taterne har vært en gruppe mennesker som har vært en hardt prøvet folkegruppe siden slutten av 1400 tallet. Hvis de ikke liker å være "hardt prøvet" har de hatt god tid til å endre på forholdene. Har de gjort det? Det kan virke som at så ikke har skjedd, så kanskje de vil ha det slik?

Så kommer de til Norge om sommeren. Hvorfor skal man ha egne regler og opplegg for en avgrenset grupper personer som kommer til landet? Hvorfor kan man ikke behandle de som kommer på et individuellt grunnlag? Når de kommer hit og ikke kan forsørge seg selv, må de returnere. Det kan virke som om romfolket selv forventer at de landene de kommer til skal stille opp med flere ressurser enn når andre utlendinger kommer hit. I tillegg ser det ut til at det er helt i orden å ta seg til rette ved å slå opp leire enten utenfor kirker eller på andre steder, noe som ikke en innfødt nordmann kunne tillate seg.

Er det en tilfeldighet at de kommer om sommeren? Det er vel slik at det de driver med for å forsørge seg selv, fungerer dårlig om vinteren da det er få mennesker ute, og de som er der, er godt innpakket.

Regjeringen har i følge Aftenposten, bevilget 6 mill kroner til ulike tiltak for denne gruppen. Jeg synes at de 6 millionene kunne gå til behandling av rusmisbrukere og at man håndhever regelen om at de som kommer til landet uten mulighet for å forsørge seg selv, kan sendes hjem igjen enten de tilhører Romfolket eller andre underlige grupperinger.

Psykiatri og presisjon

Sakkyndig komité 1 med Torgeir Husby og Synne Sørheim konkluderer med at Anders Behring Breivik ikke er tilregnelig. Sakkyndig komité 2 med Agnar Aspaas og Terje Tørrissen konkluderer med at han er tilregnelig. Psykiater Randi Rosenqvist påstår at Breivik ikke er typisk for noen diagnose. Kan hende har Breivik har laget en ny kategori for mentale lidelser som må inn i læreboken. I tillegg mener hun at han kan ha bløffet seg frisk. Men da må jo Breivik ha visst hva det vil si å være frisk? De tre partene har en ting felles, de er alle overbeviste om at de har rett. En slik holdning lover dårlig for psykiatrisk forskning og er et område som bør studeres nøyere av Harald Eia.

The True Lenovo

The story of Lenovo anno 2012 – How to run a Business Down the Drain

I got my new T400 in the spring 2010.

1. After two months, it crashed. First the hard drive was replaced. I still crashed. Thereafter the machine was sent to Lenovo Norway for repair, where they replaced the mother board.
2. The machine worked fine until December 2011. One day it would not connect to my external monitor and my docking station. However, I could still write on it and receive and send mail.
3. January 18 the machine was sent to Lenovo Norway for repair. The Norwegian office forwarded the machine to the Czech republic.
4. After about two weeks I got the machine in return. It would still not connect to a external monitor/projector.
5. On March 2 the machine was sent to Lenovo Norway again, and forwarded to the Czech Republic
6. From the Czech republic I was informed that as the machine had been repaired three times, I was entitled to have a replacement.
7. On March 7 I was contacted by Lenovo UK with the following message:

I am in charge for the complaint raised for your Think Pad T400 system issue.
I have reviewed your case and requested approval for replacement and I will let you know the next steps in the best delay.

In the meantime, could you please confirm delivery address for replacement unit?
Could you also provide us with collection address (if different from the delivery address) and contact phone number (for the courier).


They are asking for my address, which they already had.

8. After some back and forth regarding configuration, I told them that I only needed a machine with US Windows and a Norwegian keyboard.
9. The same day, I got a mail from Lenovo Germany with the following message:

MKCL Deutschland GmbH has been charged by Lenovo to take care of the handling of your faulty Lenovo device. We will contact you shortly to inform you about the further processing. I have requested replacement machine for you, our service partner MKCL will contact you regarding machine configuration and also to arrange collection.

Warranty will be transferred from the faulty unit onto new one, please send me serial number of replacement machine once you receive it.


10. On March 9 I was contacted by the German office asking for the collection date for the old machine. However, the machine had been sent from me on Mach 2. The obviously didn’t know.
11. On March 12 I was asked to give all configuration data to Lenovo Germany. It was not clear to me what “all configuration data” was, and the machine was no long in my possession.
12. Om March 13 I got another request for the configuration data.
13. On March 22 I was told by the German office that they could not provide me with a T400. However I could get a new T420. I accepted the office. The machine should be shipped directly from Lenovo. I of course thought that the machine would arrive from Mastemyr as the machine was in stock there. Nope, I got a TNT tracking number as the machine was to be delivered from China.
14. The following day I checked the number. On March 30 the machine had arrived at Wiesbaden.
15. On April 2 I contacted Lenovo Germany. They promised me that the machine should arrive to my home office within two days.
16. On April 3, I used the tracking number again. It was still at Wiesbaden.
17. On April 12 I contacted TNT. In the reply they told me that the machine was sent back to the sender.
18. The same day, I contacted Lenovo Germany. They were sorry, but to get further with my case they needed a number. The same number as they had sent to me, a number they obviously did not have.
19. I sent them the number, and I was told that machine should be at my place at the end of the week. This message I got Thursday night.

So here I am. No machine in sight yet and I wonder what kind of company I’m dealing with. And I don’t know why I’m bothering writing all this mails.
I probably should have said bye bye Lenovo and bought myself a HP.

Kunden som deltager?

Forskerne Andreassen og Gustafsson ved BI skriver i en artikkel i DN lørdag 4.2. at Ikeakunder føler en ekstra lykke ved å skru sammen møblene selv. Kunden bidrar altså til produksjonen. Men det går i mot andre trender der vi alle i større og større grad kjøper oss både barnevakt, husvask, hjulskift, snømåking, plenklipping, husmaling, middagslaging etc.

Ingen skal fortelle meg at Ikea lar skunden skru selv for å kunne gi dem en merverdi. Det er Ikea som får en merverdi ved billig transport (flatpakker) og at kunden gjør en jobb de selv ellers måtte ha gjort. Konsekvensen av dette Ikearessonnementet vil være at helst skulle kunden gå ut i skauen å sage ned et tre for så å lage det skapet de vil ha. Det ville gi maksimal lykke.

Det henvises til en artikkel av Professor Prahalal at kunden blant annet kan medvirke til problemløsning. Men det har da vel kunder alltid gjort? De fleste bedrifter er ikke i stand til å løse et problem som oppstår på en tilfredsstillende måte, derfor må kunden selv bidra, og bidraget er neppe lystbetont. Dårlig kvalitetskontroll i mange bransjer fører også til at man føler at man har kjøpt et byggesett når man har kjøpt en ny bil. Og det er vel bare Harley-Davidson eiere som er mer opptatt av å skru enn av å kjøre.

I starten av artikkelen sier de at Ikeamodellen gir økt verdi for kunden, på slutten av artikkelen sier de at kunden slett ikke har lyst til å bidra til å løse problemet. Rådet til bedriftene må være at om problemer oppstår, løs det på en profesjonell måte. I tillegg bør kvalitetskontrollen skjerpes for de produkter de selger. Vi liker ikke byggesett.

Bøker er ikke vanlige produkter

Professor Karine Nyborg kommer med noen merkeverdige kommentarer til den såkalte Bransjeavtalen i Aftenposten 13.1. Bransjeavtalen er altså en avtale mellom forlag og bokhandlere der forlaget bestemmer prisene for en gitt tidsperiode. Dette utelukker derved priskonkurranse.

Motivet for Bransjeavtalen var, så vidt jeg vet, at den skulle sikre distribusjon av bøker over et stort geografisk område ved at også små bokhandlere ville kunne eksistere. Den faste prisen innebar derved at marginene for bokhandleren var relativ høy. Gjelder dette motivet i dag, med netthandel, e-bøker etc.? Neppe.

Nyborgs argumentasjon for å beholde fastprisavtalen, var at konkurransen derved ikke kan foregå på pris, men derimot på andre kriterier. Et av dem er informasjon. Dette forutsetter at kunden selv ikke er i stand til å vurdere det produktet han/hun anskaffer. Mangel på informasjon hos kundene er et fenomen som gjelder for omtent alle forbruksvarer, men er avhengig av hva man mener med informasjon og avhengig av hva kunden selv ønsker av informasjon. Det ville vært interessant å vite hva slags informasjon Karine Nyborg har om den bilen hun kjører, for eksempel dreiemomentet. Det vet hun antagelig ikke, men spiller det noen rolle? Nei. Derimot stoler de fleste kunder på en forhandlers anbefaling når behopvet er definert. Dessuten utelukker ikke priskonkurranse ”informasjonskonkurranse”. I de aller fleste bransjer finnes begge deler, og en selgers anbefaling er en del av dette bildet.

Hun påpeker videre at økonomisk teori tilsier at produktområder med høye faste kostnader og lave produksjonskostnader, ikke er egner seg for et fritt marked. Det beste eksempel på en slik situasjon er produksjon av dataprogrammer. Der har de høye utviklingskonstnader. Selges produktet online, er produksjonskostnadene for det enkelte program lik null. Derfor skulle ikke et fritt marked egne seg for denne industrien. Hva slags markedssystem mener Nyborg ville egne seg?

Når det gjelder Karine Nyborgs filosofering over hvordan priser og inntjening vil kunne utvikle seg i et fritt marked, virker det som om hun er på feil banehalvdel. Sammenhengen mellom den prisen man må ha for å dekke kostnadene og kundens betalingsvillighet er en problemstilling alle bedrifter er opptatte av. Vil ikke kunden betale det man må ha, kan det skyldes at den verdien kunden blir tilbudt ikke står i forhold til innsatsen. Og i likhet med bøker, vet de fleste kunder ikke hva de har kjøpt før produktet har vært i bruk en stund. Priskonkurranse er heller ikke destruktiv som hun hevder, den er konstruktiv. I 1979 kostet en 24” farge-TV kr 6200.-. I dagens pengeverdi blir det ca kr 16.700.-. I dag får man en 24” LCD TV for ca kr 1700, og det er en TV med langt bedre spesifikasjoner enn 1980 modellen. Er denne utviklingen destruktiv?

Hvis en bok om ”Journalistenes sjeleliv” ikke selger (et eksempel Nyborg trekker frem) er antagelig årsaken først og fremst at kundene ikke vil ha den til den prisen som forlanges. Nyborg virker også som om hun er forbauset over at enkelte produkter ikke lar seg selge til den prisen noen må ha. Dette skjer hver dag i alle bransjer både i Norge og ellers i verden. Det burde en økonom vite.

Tog og Tull

Flytoget var et luftslott og er det faktisk ennå. Omsetningen i 2010 var på 760 mill kroner med et driftsresultatet på + kr 148 millioner. Men de går med et "lissom-overskudd". Flytoget har ikke kapitalkostnader da staten strøk 7 milliarder i gjeld. Med en rentesats på bare 3 % ville denne gjelden utgjøre 210 millioner i renter pr år. Så regnskapet viser egentlig et underskudd på kr 62 millioner. Flytoget hadde 5,6 millioner passasjerer i 2010. Det betyr at samfunnet har subsidert hver passasjer med 11 kroner pr reise. Tar vi med at lånet på 7 milliarder også skulle tilbakebetales, ser regnskaet riktig ille ut for Flytoget. For å drive denne "pølsebua", som bare kjører frem og tilbake mellom Drammen og Gardermoen, skal administerende direktør ha kr 1,7 mill. pr år. I tillegg krever driften 298 dagsverk.

Noen omtrentlige overslag: Flytoget koster kr 200 fra Asker og til Gardermoen. Med kapitalkostnader skulle hver tur koste 211 kroner, med en rekke forbehold (alle reiser jo ikke fra Asker). Men NSB vil også være med og tar kr 108 for den samme turen. Hvis vi regner med at kostnadene for NSB for Asker-Gardermoen er omtrent som for Flytoget, betyr det at "noen" det vil si skattebetalerne, subsiderer hver reise med 211-108=103 kroner pr tur.

Konklusjon: Nedlegg Flytoget og la NSB overta. De trenger neppe å ta med seg alle 298 dagsverkene for å administrere denne strekningen. Jeg kan derved slippe unna med kr 108 pr reise til Gardermoen - resten betales av samfunnet der de aller fleste aldri benytter tog til Gardermoen.