tirsdag 23. september 2014

Hva er digital kompetanse?

For meg er digital kompetanse å kunne sette opp et nettverk, fjerne virus, oppdatere programmer, koble sammen min telefon til PCen. Og til nød kunne lage en hjemmeside.
Å lese en artikkel på en glassplate i stedet for på papir, er ikke digital kompetanse. Heller ikke å sette opp en Facebook konto. Det virker på meg som om kunnskap om TV skulle dreier seg om å håndtere fjernkontrollen, ikke kunnskaper om det som faktigst foregår på skjermen.

tirsdag 2. september 2014

Ny OL modell

Vi gjør som Birken, tar en påmeldingsavgift for å dekke kostnadene ved bruk av de anlegg vi har (for vi har alt vi trenger). IOC sier de skal dekke sine egne kostnader, så de behøver vi ikke å tenke på - i den grad vi har bruk for dem i det hele tatt?

Når det gjelder bemanning, utkommanderer vi HV som vakter. Funksjonærer er det ikke så vanskelig å få med. Bare i Asker har vi 60 idrettslag som alle drives av frivillige og som har erfaring fra å arrangere alle typer stevner. Og de er gode på både frivillighet og tidtaking bare de får en boblejakke og en pin hver.

OL som idè har utspilt sin rolle

Jeg sier nei til OL som ide. Ikke fordi jeg er imot hverken idrett eller større arrangementer, men fordi OL på grunn av størrelsen er helt ute av proporsjoner.
VM i Nordiske grener i 2011 hadde 21 øvelser. OL i Sotsji hadde 98 øvelser og IOC legger på nye øvelser. På grunn av størrelsen bygges det uforholdmessige store anlegg, det bygges meget dyre anlegg som i ettertid blir lite brukt, for eks bobbaner, det bygges infrastruktur som skal frakte store folkemengder på kort tid med meget begrenset etterbruk.
Og så klarer jeg heller ikke å akseptere at mange, åpenbart mot bedre vitende og med dårlig skjulte agendaer til egen fordel, prøver å sukre OL pillen ved å love fordeler som aldri kommer.

søndag 31. august 2014

Panikk hos OL Oslo2022

Leder for Oslo 2022, Eli Grimsby, er satt til å forvalte samfunnets ressurser. Til nå har de brukt ca 300 milloner kroner. Helt tilbake til 2007 har det vært fremført solid dokumentasjon på at et OL ikke er fornuftig bruk av penger for noen part, hverken idretten eller folket. Disse argumentene har vært fremsatt blant annet av forskere uten noen interesse i et spesielt utfall. Men argumentene har vært satt fullstendig til side til fordel for egen synsing.

Dette er så uprofesjonelt at ledelsen i Oslo 2022 burde vært satt på gaten i dag.
OL-motstanderne blir også karakterisert som aggressive. Men de samme motstanderne har ikke hatt fem øre i budsjett og har funnet frem til argumentene helt på egenhånd. OL tilhengerne på sin side har hatt med seg 300 millioner kroner, First House og annen hjelp. I tillegg har mange av mediene trykket store og fargerike tegninger om hvor fint det skal bli. Likevel blir de kjørt over av en liten håndfull personer med motargumenter.

De må bety at om du har mye penger, fungerer det ikke om du ikke også har gode argumenter.

Noen påstår at om vi dropper OL og derved "sparer" pengene, vil de samme pengene ikke gå til andre og gode formål. Men hvor blir de av da? Lagt i en bankboks i Norgens Bank?

Nå skal man ha billig-OL. Etter å ha vurdert og kvalitetskontrollert i over to år, og påstatt at forslaget var det beste man kunne komme frem til, skal man plutsetlig nå spare mellom fem og ti milliarder gjennom gjenbruk. Men da forsvinner jo alle nye anlegg som jo var et hovedmotiv for å ha et OL, da det i budsjettet på 21,7 milliarder kun var avsatt 3,5 milliarder til anlegg.

mandag 25. august 2014

Lærerstreikens paradoks

Streikevåpnet er en aksjonsform som skal tvinge frem en løsning gjennom å skade den annen part, for eksemel en arbeidsgiver som ikke får produset produktene side. Slik er det ikke når det er streik i offentlig sektor. Arbeidstaker (stat eller kommune) taper ikke på en streik, snarere tvert i mot. De skadelidte er de som ikke får den servicen de har krav på fra offentlige etater.
Lærerene skyver også barna foran seg og sier at de streiker for bedre undervisning. Det er ikke troverdig. De streiker for å beholde et arbeidsforhold som de selv er fornøyd med.

onsdag 23. juli 2014

Norges Idretssforbund vil ha OL

Er det ikke overraskende. Norges Idrettsforbund vil ha OL.

Spesialrådgiver Magnus Sverdrup I Norges idrettsforbund skriver i Aftenposten 22.7. at mange demokratiske land har arrangert OL og vil arrangere OL. I hans artikkel ramser han opp en lang rekke land og en lang rekke arrangementer fra Ungdoms OL, EM, VM og til OL uten noe forsøk på å skille mellom dem. VM i Nordiske grener i 2011 kostet Norge ca 2 milliarder kroner, men det inkluderte hoppbakker for 1,8 milliarder. Når det gjelder Ol i 2022 snakker vi om det tidobbelte, og det er før budsjettoverskridelsene som vi vet vil komme.

Vi vet at demokratiske land kan ha planer om OL, men vi vet ikke på hvilket stadium planene er og hva som skjer når diverse frister melder seg. 12 demokratiske land har vært interessert i OL i 2022, men nå er det bare er ett demokratisk land igjen, nemlig Norge. Magnus Sverdrup burde søke å finne ut av hvorfor de andre landene har trukket seg.

At en idrettsorganisasjon som NIF vil ha idrettstevner, er ikke overraskende. Men fra den kanten har jeg ennå til gode å se noen motforestillinger til et gigantarrangement som jo OL er. Det skrives ingenting om at OL penger kan bli tatt fra anlegg som idretten trenger langt mer enn OL anlegg. Jeg hører ingenting fra idretten om at OL kanskje ikke bringer med seg alle de fordelene som loves og som brukes som salgsargument overfor politikerne. NIF snakker om en motstand mot Lillehammer OL som ikke fant sted. NIF snakker om alle godene Lillehammer oppnådde etter 1994, goder som aldri kom. Jeg hører ingenting om budsjettoverskridelser som i gjennomsnitt har vært på 179 % fra 1960 og til 2010 og som kan ramme idretten.

Magnus Sverdrup har åpenbart heller ikke fått med seg at OL ikke er noe man vinner, det er noe man kjøper av IOC, med samfunnets penger. Så tittelen på hans artikkel: "Et mer helhetlig bilde" er ikke særlig dekkende.

onsdag 25. juni 2014

OL Oslo2022. Et gigantisk opplegg med grumsete motiver

Vinter OL i Sotsji hadde 98 øvelser. Det er det samme som 98 verdensmesterskap som alle foregår innenfor en ramme på 14 dager. Jan Arild Snoen i Minerva foreslår å dele OL på flere land eller flere områder slik man gjør i fortball VM. Men hvorfor bare dele OL geografisk, hvorfor ikke også i tid? Strekk OL ut i tid og del det inn i ulike grupper av disipliner og fordel det på flere naboland. At dette i praksis vil føre til at OL kommer til å ligne på et VM, får man leve med. Nordmenn vil antagelig uansett bare følge med på de nordiske grener, skiskyting, alpint og kanskje litt hockey.

At så mye foregår på en gang krever altfor store og dyre arenaer med begrenset etterbruk, ny infrastruktur som ikke er tilpasset hverdagen samt store vedlikeholdskostnader. Det er også begrenset hva TV publikummet får med seg da det nødvendigvis må bli parallelle sendinger. Etter min mening har OL utspilt sin rolle.

Hvis befolkningen trenger inspirasjon for å drive idrett kan vi trøste oss med at Norge siden har 1947 har arrangert 30 VM i vinteridretter i tillegg til OL i 1952 og 1994, og dessuten diverse World Cup renn.

Oslo2022 har til nå brukt 320 millioner kroner til utredninger. Og pengene strømmer fortsatt ut av kassa. Ikke til utredninger, men til markedsføring av et OL overfor hvem da? Jo, først og fremst overfor den norske regjeringen, ikke overfor IOC for det er ikke nødvendig. IOC vil be på sine knær for at vi skal ta arrangementet da alternativene er ett-parti stater, som er et fint uttrykk for diktaturer.

Hvem vi ha et OL? Det er fire grunner slik jeg ser det: (1) Oslo kommune vil ha staten til å betale for arenaer i Oslo, (2) idretten tror ikke at det kommer penger fort nok til de arenaer de trenger og da er det bedre med feil arenaer enn ingen arenaer, (3) det er naive politikere som tror at et OL vil føre til økt næringsvirksomhet, flere arbeidsplasser og flere turister (forskning har vist at dette ikke skjer), og (4)de som er direkte berørt av det som skal bygges.