Arven fra Lillehammer OL

Alt gikk ikke så greit etter OL på Lillehammer. Informasjonssjef Marianne Skou, som var i informasjonsavdelingen i LOOC (Lillehammer Olympic Organissation Committee) viser til mange positive sider relatert til etterbruk. Vi som har andre meninger, er akademiske surpomper. Følgende innlegg skrevet av meg ble publisert i Dagens Næringsliv i dag (13.august 2013):

Jeg viser til ditt innlegg I DN 31. juli, Marianne B. Skou, der du kaller folk med andre meninger enn deg, for surpomper. Det ser ikke ut til at du har fått med deg noen viktige poenger.
Vi akademiske surpomper er ikke imot større idrettsarrangementer, vi er imot et arrangement som omfatter 96 øvelser (Vancouver) og som forutsetter investeringer i anlegg vi ellers aldri hadde investert i da IOC stiller strenge krav til arenaer et cetera. Og IOC kommer ikke inn med penger. De inntektene Oslo 2022 har anslått (6,5 milliarder kroner) har heller ingen andre klart å påvise. Så regningen blir sendt til norske skattebetalere.

Du fremhever positive effekter i Lillehammer, dokumentert i en konsulentrapport. Du fremhever at Kvitfjell-anlegget skapte 450 arbeidsplasser. Det er sikkert riktig, men disse arbeidsplassene er avhengig av bruk av midler fra etterbruksfondet.

Du nevner ikke at Hafjell gikk konkurs og i mange år ble drevet for bankens regning. Kvitfjell har vært nesten konkurs og OL-løypene er for vanskelige for den vanlige alpinist. Videre at Håkonshallen gikk konkurs, det samme trolig for fjellhallen i Gjøvik og i Vikingskipet arrangerer man hundeutstillinger. Det er oss bekjent ikke kommet noen ishockeyspillere fra Gjøvik, skøyteløpere fra Hamar eller alpinister av betydning fra Lillehammer etter OL.

Konklusjonen er at man bruker de argumentene som passer og underslår fakta som ikke passer med ens eget syn.

Overskridelsene vil antagelig ikke bli på 100 prosent, de vil bli på 179 prosent. Oxford-professor Bent Flyvberg har gått igjennom OL og andre store arrangementer siden 1960 og resultatene viser slike overskridelser.

Vi har kontakt med ikke navngitte personer som jobbet i og for LOOC og som har andre meninger enn deg. OL på Lillehammer ble solgt inn med et budsjett på 1,7 milliarder kroner, men endte på syv milliarder kroner. Det budsjettet holdt man. Men når man skal sammenligne regnskap med budsjett, må man jo sammenligne med det budsjettet man startet med. Vi har fått vite at i en periode før 1994 var budsjettet oppe i 20 milliarder kroner. Så kom Gerhard Heiberg og beordret LOOC til å kutte budsjettet til halvparten. Deretter til syv milliarder.

Enten vet du dette og underslår det, eller du var ikke på et nivå i LOOC som muliggjorde tilgang til den informasjonen.

Hans Mathias Thjømøe, siviløkonom, dr.philos.