Sosiale media og teknologiens paradoks

Debatten om sosiale media begynner å ta noen underlige former. Noen mener at det finnes to grupper - de religiøse og de som ikke forstår noe.

Det er imildertid flere enn to typer oppfatninger av sosiale media. I den ene enden har vi altså de "religiøse". De mangler stort sett motforestillinger og ser på for eks Facebook som en åpenbaring. De som måtte ha innvendinger blir karakterisert som personer som ikke følger med og som banner i den kjerka som "menigheten" selv har definert. "Menigheten" vet ofte lite om kommunikasjonsteori og persepsjon - som gjelder all kommunikasjon. Dette er kunnskap som er helt sentral for å kunne forstå også sosiale media som har svært mye til felles med all annen kommunikasjon.

I den andre enden har man de som ikke forstår noen ting av dette. Men i midten har man de som er utstyrt med sunn skepsis. En meget lesverdig artikkel er skrevet av David Mick og Susan Fournier i 1998 (Paradoxes of Technology: Consumer Cognizance, Emotions, and Coping Strategies). Ja, i 1998! De tar for seg Everett Rogers "Diffusion of Innovation"-kurve, og mener at "the laggards" (etternølerne som alltid mobbes) er de som er de mest fornuftige. De sitter å venter på at andre skal gjøre alle feilene, før de slår til selv.

Artikkelen gir økt forståelse for hva som skjedde under dot.com-boblen vi hadde rundt år 2000.