Trendforskning – fleip eller fakta?
Vi leser stadig om trendforskere av ulik kalibre som prøver å overbevise oss om hvordan verden vil se ut i morgen. Hva slags bakgrunn de har for å si det de sier, er uklart. Men la oss ta en titt bakover i historien og se hva andre har funnet ut.
Den amerikanske forskeren William Wells ved University of Minnesota tok i 1985 for seg data fra holdnings- og handlingsundersøkelser utført av Needham, Harper & Steers gjennom 10 år (1974 til 1984). Studien tok for seg områder som: Shopping, regjering, næringsliv, reklame, likestilling, barn, helse, vold, penger, etc. Videre tok analysen for seg aktiviteter som: Lesing, konserter, reise, underholdning, kino, kirke, fotografering, skole og utdanning, etc.
Wells analyse av data fra de ti årenen gikk ut på å se hvordan resultatet av målingene stemte overens med hva som senere skjedde, eller om det var noen sammenheng mellom målte holdninger og faktisk atferd.
Holdningen til å betale kontant var for eksempel svakt stigende gjennom de ti år. Sammenholder man dette med utbredelsen av kredittkort, er også denne utbredelse svakt stigende, som er det motsatte av hva man skulle forvente. Holdningen til å bruke ferdigmat var også stigende. Ut fra dette skulle man tro at salget av frossen mat ville stige. Det gjorde det imidlertid ikke – det sank i den samme tidsperiode! Artikkelen tar for seg totalt 19 eksempler.
Skulle man således forsøke å forutsi utbredelsen av betalingskort på bakgrunn av hva respondentene mener om å betale kontant, skulle man tro at antall betalingskort skulle gå ned. I stedet øker det altså. (En feilkilde kan for øvrig være at bruk av debetkort (bankkort) av forbrukeren kan bli betraktet som å betale kontant.)
Wells hadde håpet at en rekke av de kartlagte verdier kunne brukes som indikasjoner på endringer i forbrukernes atferd. Dette var ikke tilfelle. Samtidig ble det i fagpressen både fra «trendforskere» og andre skrevet om «den tredje bølge», «egosamfunnet» og «meg-generasjonen», og disse trenders innvirkning på fremtidige handlinger. (Dette er hva vi kaller abstrakte trender.) Etter at Wells hadde undersøkt ca. 100 verdier, inkludert alle holdninger og verdikriterier brukt av futurister (trendforskere), fant de ikke en eneste variabel som var i stand til å forklare virkelig atferd. De fant altså ingen variabler som var i stand til å gi en troverdig forutsigelse vedrørende hva som virkelig hendte noen år etter.
Wells oppsummerer følgende:
Abstrakte trender vedrørende holdninger og verdier er ikke egnet til å forutsi atferd. Holdninger til kjønnsroller, helse, ernæring, økonomi og andre abstrakte områder på høyt nivå (high level abstractions) forutsier ikke salgsendringer, og kovarierer ikke med slike endringer i mer enn noen få år fordi:
– En spesiell holdning kan medføre mange typer atferd.
– Mange andre forhold kan innvirke på atferden.
– En trend kan snu seg meget raskt.
Men trendforskerne får nå bare holde på. Det kan jo være underholdende lesning.
tirsdag 23. november 2010
lørdag 30. oktober 2010
Bistand til ingen nytte
Nå har det skjedd igjen. Det norske folk har gitt 200 millioner kroner til flyktninger i den tro at det gjør noe godt for noen.
Bistand av denne type gjør aldri noe godt. Problemene i for eksempel Somalia der Riksrevisjonen har kritisert norske bistandsmyndigheter, skyldes hverken jordskjelv, flom eller andre naturkatastrofer. "Katastrofen" ligger i hodet på korrupte politikere, og bistanden gjør at de ikke behøver å bry seg om sitt eget folk - det holder med å bry seg om seg selv. I stedet for å gi bistand til disse landene, bør man sørge for at de er innrettet slik at folket har det rimelig bra og at det derfor heller ikke er noen grunn til å flykte.
Om jeg tror det er mulig? Nei, desverre. Det må antagelig bli enda verre før u-landene er nødt til å gjøre noe selv. Det er også mulig at bistand blir gitt fordi vi tror at vestens måte å leve på, er den eneste rette måten å leve på. Det sto ikke så bra til i Norge heller for ca 150 år side. Det var derfor mange immigrerte til USA. I dag har vi det bra, og det skyldes ikke annet enn egen innsats samt litt Marshal hjelp etter krigen. Det er like bra å bo i Sverige og Danmark, selv om de verken fikk Marshal hjelp eller hadde Einar Gerhardsen som statsminister.
Når det er mulig å ha et anstendig liv i steinrøysene Norge og Sverige, bør de klare å få noe til i Somalia også.
Tidligere prisdirektør Egil Bakke har gjentatte ganger sagt at de som først og fremst profiterer på bistand, er de som jobber med bistand.
Slutt med denne form for bistand og sett heller av midler til å hjelpe til når katastrofene er forårsaket av tsunamier eller vulkaner - ikke når katastrofene er forårsaket av korrupte og udugelige politikere. I den siste situasjonen er det bare èn løsning, landene må settes under administrasjon av FN. Hvilket er helt urealistisk.
Mine argumenter er ikke nye. De har vært fremført i mange år, men hele tiden vært feid vekk. Kan hende grunnen er at det må være svært så tilsfredsstillende å bli mottat med pomp og prakt i et land bare fordi landet vet at bistandsministeren har lommene fulle av norske skattebetaleres penger. Og det er ikke goder man gir fra seg. Da er det like greit å undersøtte naive forestillinger om at man gjør noe nyttig.
Bistand av denne type gjør aldri noe godt. Problemene i for eksempel Somalia der Riksrevisjonen har kritisert norske bistandsmyndigheter, skyldes hverken jordskjelv, flom eller andre naturkatastrofer. "Katastrofen" ligger i hodet på korrupte politikere, og bistanden gjør at de ikke behøver å bry seg om sitt eget folk - det holder med å bry seg om seg selv. I stedet for å gi bistand til disse landene, bør man sørge for at de er innrettet slik at folket har det rimelig bra og at det derfor heller ikke er noen grunn til å flykte.
Om jeg tror det er mulig? Nei, desverre. Det må antagelig bli enda verre før u-landene er nødt til å gjøre noe selv. Det er også mulig at bistand blir gitt fordi vi tror at vestens måte å leve på, er den eneste rette måten å leve på. Det sto ikke så bra til i Norge heller for ca 150 år side. Det var derfor mange immigrerte til USA. I dag har vi det bra, og det skyldes ikke annet enn egen innsats samt litt Marshal hjelp etter krigen. Det er like bra å bo i Sverige og Danmark, selv om de verken fikk Marshal hjelp eller hadde Einar Gerhardsen som statsminister.
Når det er mulig å ha et anstendig liv i steinrøysene Norge og Sverige, bør de klare å få noe til i Somalia også.
Tidligere prisdirektør Egil Bakke har gjentatte ganger sagt at de som først og fremst profiterer på bistand, er de som jobber med bistand.
Slutt med denne form for bistand og sett heller av midler til å hjelpe til når katastrofene er forårsaket av tsunamier eller vulkaner - ikke når katastrofene er forårsaket av korrupte og udugelige politikere. I den siste situasjonen er det bare èn løsning, landene må settes under administrasjon av FN. Hvilket er helt urealistisk.
Mine argumenter er ikke nye. De har vært fremført i mange år, men hele tiden vært feid vekk. Kan hende grunnen er at det må være svært så tilsfredsstillende å bli mottat med pomp og prakt i et land bare fordi landet vet at bistandsministeren har lommene fulle av norske skattebetaleres penger. Og det er ikke goder man gir fra seg. Da er det like greit å undersøtte naive forestillinger om at man gjør noe nyttig.
søndag 17. oktober 2010
Heksejakt på Støre
Jonas Gahr Støre er en så vellykket utenriksminister at det ser ut til at alle er ute etter å "ta" ham. Det gjelder selvsagt først og fremst politiske motstandere.
Når man ved en tilfeldighet møter en venn og kollega gjennom mange år på gaten i New York, slår man selvsagt av en prat - blant annet om hva man nettopp har gjort der. Det ville da være merkelig om man ikke gjorde det.
Dette blir gjort om til "påvirkning". Herreguud, hvor tullete kan man bli?
Når man ved en tilfeldighet møter en venn og kollega gjennom mange år på gaten i New York, slår man selvsagt av en prat - blant annet om hva man nettopp har gjort der. Det ville da være merkelig om man ikke gjorde det.
Dette blir gjort om til "påvirkning". Herreguud, hvor tullete kan man bli?
søndag 29. august 2010
lørdag 28. august 2010
Likestilling
Likestilling mellom kjønnene er viktig. Det er god dokumentasjon på at det i dag er lik lønn for likt arbeide, selv om mange ikke ønsker å innse det. Menn tjener mer enn kvinner fordi menn jobber mer enn kvinner.
Et Likestillingsombud er kjekt å ha. Deres bidrag ser dog ut til å være marginale, ikke nødvendigvis fordi de gjør en dårlig jobb. Men Likstillingsombudet har 60 ansatte! Hva i all verden driver alle de menneskene med?
Et Likestillingsombud er kjekt å ha. Deres bidrag ser dog ut til å være marginale, ikke nødvendigvis fordi de gjør en dårlig jobb. Men Likstillingsombudet har 60 ansatte! Hva i all verden driver alle de menneskene med?
mandag 9. august 2010
About Apple
Steve Jobs: “Apple is an Ellis Island company. Apple is built on refugees from other companies. These are extremely bright individual contributors who were trouble makers at other companies”.
PS
Ellis Island, now a 27.5-acre site located just minutes off the southern tip of Manhattan Island, New York, is likely to connect with more of the American population than any other spot in the country. It has been estimated that nearly half of all Americans today can trace their family history to at least one person who passed through the Port of New York at Ellis Island.
PS
Ellis Island, now a 27.5-acre site located just minutes off the southern tip of Manhattan Island, New York, is likely to connect with more of the American population than any other spot in the country. It has been estimated that nearly half of all Americans today can trace their family history to at least one person who passed through the Port of New York at Ellis Island.
onsdag 14. juli 2010
Rosablogger
Ved Universitetet i Oslo pågår det stor forskning. Medieviter Karoline Tømt har funnet ut at folk som blogger har behov for å fortelle sin egen historie. Hun har også funnet ut at bloggerne ikke skriver alt. Hvordan vet hun det? Hun kan da umulig vite hva som ikke skrives.
Postdoktor Mia Løvheim har også viktige ting på sin forskningsagenda - hva snakker jenter om bak lukkede dører? Hvorfor skal man vite noe om det? Og hvorfor snakker man om noe bak lukkede dører? Det er vel nettopp fordi en begrenst krets skal vite hva det er.
Postdoktor Mia Løvheim har også viktige ting på sin forskningsagenda - hva snakker jenter om bak lukkede dører? Hvorfor skal man vite noe om det? Og hvorfor snakker man om noe bak lukkede dører? Det er vel nettopp fordi en begrenst krets skal vite hva det er.
Abonner på:
Innlegg (Atom)
