I dagens Næringslive for 31.7. kommenterer Dag Vidar Hanstad min artikkel som viser at OL opp igjennom tidene ikke har hatt den effekt verken på turisme, næringsliv eller arbeidsplasser som blir lovet når man selger inn prosjektet til de som tar avgjørelsen, nemlig arrangørlandets regjering. Hanstad viser til hyllemeter med IOC og OL artikler. Da kunne han spandere å trekke frem i hvert fall èn artikkel som dokumenterer de lovede effekter. Sammen med kollega Harald Biong var vi vært igjennom store internasjonale litteraturbaser, men foreløpig ikke funnet en eneste en.
Hanstad henviser til professor Håvard Teigen på Lillehammer som skal ha uttalt at OL har hatt stor betydning for Lillehammerområdet. I et intervju med Klassekampen 12. februar 2009, sier imidlertid Teigen følgende:
"Det er vanskeleg å sjå ut frå statistikken at Lillehammer har hatt ei betre sysselsetjingsutvikling enn samanliknbare regionar etter OL, seier professor ved Høgskolen på Lillehammer Håvard Teigen.
Ein rapport frå Høgskolen på Lillehammer frå 2007 fastslo at alle av dei 260 arbeidsplassane som har oppstått i lys av OL, er avhengige av pengar frå Etterbruksfondet for å haldast oppe.
"Til trass for OL-arrangementet og den store aktiviteten som er generert av Olympiaparken A/S i ettertid, har reiselivsnæringa hatt ei påfallande dårleg utvikling i sjølve Lillehammer. Denne aktiviteten og sysselsetjinga har vore basert på 8-10 millionar i årleg subsidiering frå etterbruksfondet. Når dette fondet er tomt om nokre år, kan konsekvensane både for Lillehammer og OL-anlegga bli svært alvorlege, seier Teigen."
Andre studier viser det samme. Så hvis man skal benytte OL på Lillehammer som en illustrasjon på hva et OL kan føre med seg av positive effekter, er det et dårlig valg. Spørsmålet er altså hva som er et godt valg. Hvor er artiklene som kan sannsynliggjøre de budsjetterte inntekter for Oslo 2022 på ca 6,5 milliarder kroner? Og videre, hvor fornuftig er det å bygge en ishall til 750 millioner kroner for senere å bruke mange millioner for å plukke den fra hverandre? Hvorfor gå veien om et OL der man ellers "bare" har budsjettert med 3,5 milliarder til anlegg, mens det er budsjettert med hele 17 milliarder til gjennomføring. Hvilken gjenbruk har gjennomføringen? Det blir som et fyrverkeri, bang, og pengene er vekk.
fredag 2. august 2013
Oslo 2022 er blitt en markedsføringsorganisasjon for OL
Man skal være ganske hjernevasket om man ikke ser at organisasjonen Oslo 2022 fremstår som en markedsføringsorganisasjon for OL. De deler ut Ja til OL ballonger på Ekebergsletta, de laster ned linker til artikler som er for OL, men unnlater å laste ned linker for de som er mot OL.
Jeg har oppfattet det slik at Oslo 2022 skal lage en utredning som Oslos innbyggere og senere staten skal ta stilling til. Om Oslo sier ja og staten gir garantiene, først da skal man lage fargerike illustrasjoner og annet selgende materiell. Men målgruppen for dette materiellet blir IOC.
Jeg har oppfattet det slik at Oslo 2022 skal lage en utredning som Oslos innbyggere og senere staten skal ta stilling til. Om Oslo sier ja og staten gir garantiene, først da skal man lage fargerike illustrasjoner og annet selgende materiell. Men målgruppen for dette materiellet blir IOC.
onsdag 31. juli 2013
Oppklaring av OL budsjettet
Jeg er enig med Dag Vidar Hanstad, tallene rundt OL er forvirrende. Man snakket lenge om 30 milliarder, men det var tall fra Tromsø 2018 som man overførte direkte til Oslo. Oslo 2022 har søkt om en statsgaranti på 34 milliarder. Denne garantien skal dekke alle kostnader, ikke bare de offentlige. Det er imidlertid viktig å merke seg at IOC forlanger en ubegrenset statsgaranti.
I søknaden om statstøtte er det ikke godt å finne ut av budsjettet da private og offentlige utgifter og investeringer er blandet sammen.
Det er vel derfor Oslo 2022 laget en samlet budsjettoversikt publisert 5. juli. Denne viser at offentlige kostnader anslås til 20-23 milliarder. 3,5 milliarder skal gå til anlegg, 1,5 milliarder til infrastruktur og 14,5 til 17 milliarder til gjennomføring. Jeg kan ikke se at usikre inntekter er regnet inn. Det er like greit, for inntekter i form av forbedret helse, økt turisme og økt næringsvirksomhet relatert til et OL har ingen studier klart å dokumentere. Og her venter vi fortsatt på svar fra Hanstad om hvorfor han tror denne forskningen er feil.
Gjenbruk av anlegg har vært et gjennomgangstema i debatten om OL. Da kan man merke seg at det kun er satt av 3,5 milliarder til oppgradering og bygging av nye arenaer.
Den forenklete budsjettoppstillingen kan lastes ned her:
http://www.oslo2022.oslo.kommune.no/getfile.php/Oslo2022/Internett%28O22%29/Dokumenter/Budsjett%20Oslo2022%20-%20forenklet%20framstilling.pdf
Når det gjelder budsjettoverskridelser, har jeg også bidratt til forvirringen. Overskridelsene for OL som er anslått av professor Bent Flyveberg ved Oxford University er ikke på 79 %, men på 179 %, altså nærmere en tredobling.
Ved å bruke de siste tallene for offentlige kostnader (de som ble publisert 5. juli) vil det mest sannsynlige beløp som skattebetalerne må ut med bli på mellom 56 og 64 milliarder kroner. Det utgjør mellom 28.000 og 32.000 kroner pr hustand i Norge.
I søknaden om statstøtte er det ikke godt å finne ut av budsjettet da private og offentlige utgifter og investeringer er blandet sammen.
Det er vel derfor Oslo 2022 laget en samlet budsjettoversikt publisert 5. juli. Denne viser at offentlige kostnader anslås til 20-23 milliarder. 3,5 milliarder skal gå til anlegg, 1,5 milliarder til infrastruktur og 14,5 til 17 milliarder til gjennomføring. Jeg kan ikke se at usikre inntekter er regnet inn. Det er like greit, for inntekter i form av forbedret helse, økt turisme og økt næringsvirksomhet relatert til et OL har ingen studier klart å dokumentere. Og her venter vi fortsatt på svar fra Hanstad om hvorfor han tror denne forskningen er feil.
Gjenbruk av anlegg har vært et gjennomgangstema i debatten om OL. Da kan man merke seg at det kun er satt av 3,5 milliarder til oppgradering og bygging av nye arenaer.
Den forenklete budsjettoppstillingen kan lastes ned her:
http://www.oslo2022.oslo.kommune.no/getfile.php/Oslo2022/Internett%28O22%29/Dokumenter/Budsjett%20Oslo2022%20-%20forenklet%20framstilling.pdf
Når det gjelder budsjettoverskridelser, har jeg også bidratt til forvirringen. Overskridelsene for OL som er anslått av professor Bent Flyveberg ved Oxford University er ikke på 79 %, men på 179 %, altså nærmere en tredobling.
Ved å bruke de siste tallene for offentlige kostnader (de som ble publisert 5. juli) vil det mest sannsynlige beløp som skattebetalerne må ut med bli på mellom 56 og 64 milliarder kroner. Det utgjør mellom 28.000 og 32.000 kroner pr hustand i Norge.
mandag 8. juli 2013
Budsjettoverskridelser og OL
Oxford professor Bent Flyvbjerg har arbeidet i en årrekke med å påvise og tallfeste kostnadsoverskridelser i store prosjekter. Disse overskridelser kan ikke forklares av feil eller tilfeldigheter. Han trekker spesielt frem OL prosjekter, der overskridelsene i snitt har vært på 179 %. Det vil si at om budsjettet var 100, endte regningen på 100+179=279.
http://papers.ssrn.com/sol3/papers.cfm?abstract_id=2238053
http://papers.ssrn.com/sol3/papers.cfm?abstract_id=2238053
tirsdag 2. juli 2013
Den store OL-bløffen
Oslo 2022 og idretten har fått utfolde seg i diverse media med både helsider og dobbelt oppslag i tillegg til flotte fargebilder. I tillegg har Oslo kommune gitt 130 millioner kroner for å utrede et OL i Oslo i 2022. Det finnes ikke en eneste motforestilling i dette materiale.
Vi på vår side har ikke fått fem øre for det vi driver med, men vi baserer våre argumenter mot et OL på anvendt forskning, ikke på fromme ønsker og personlig synsing. Vårt budskap er heller ikke særlig lystelig - for noen, og ikke har vi flotte bilder å strø rundt oss med heller.
Regningen for OL i Oslo blir på 52 milliarder kroner. Dette er nok til å bygge 8 Lamdabygg, eller 12 operaer eller 20.000 nye sykehjemsplasser.
Det man sitter igjen med er infrastruktur som vi ikke behøver og arenaer som ikke er det idretten vil ha. Etterbruke av anlegg er bedrøvlig i de aller fleste "OL land". IOC og norske politikere lover økt turisme, økt helse og økt næringsvirksomhet. Ingen av disse effekter er noen gang påvist i andre OL.
De som er for, baserer seg på synsing og fromme ønsker. De som er mot, baserer seg på forskning. Det er OK med et VM en gang i blant, men OL er blitt for stort. I Sochi blir det 96 øvelser. VM i Nordiske grener i 2011 kostet 1,7 milliarder. Et OL blir 30 ganger dyrere.
Hvem tjener på OL? Først og fremst IOC som er en privat bedrift og som lever av dette.
Vi på vår side har ikke fått fem øre for det vi driver med, men vi baserer våre argumenter mot et OL på anvendt forskning, ikke på fromme ønsker og personlig synsing. Vårt budskap er heller ikke særlig lystelig - for noen, og ikke har vi flotte bilder å strø rundt oss med heller.
Regningen for OL i Oslo blir på 52 milliarder kroner. Dette er nok til å bygge 8 Lamdabygg, eller 12 operaer eller 20.000 nye sykehjemsplasser.
Det man sitter igjen med er infrastruktur som vi ikke behøver og arenaer som ikke er det idretten vil ha. Etterbruke av anlegg er bedrøvlig i de aller fleste "OL land". IOC og norske politikere lover økt turisme, økt helse og økt næringsvirksomhet. Ingen av disse effekter er noen gang påvist i andre OL.
De som er for, baserer seg på synsing og fromme ønsker. De som er mot, baserer seg på forskning. Det er OK med et VM en gang i blant, men OL er blitt for stort. I Sochi blir det 96 øvelser. VM i Nordiske grener i 2011 kostet 1,7 milliarder. Et OL blir 30 ganger dyrere.
Hvem tjener på OL? Først og fremst IOC som er en privat bedrift og som lever av dette.
fredag 24. mai 2013
Vin og vineksperter
En svensk lukteekspert har påstått at han kan velge riktig merke i 47 av 50 tilfeller. Det tror vel ingen, ikke vinekspertene heller.
Dette førte til en artikkel om vin og vinsmaking skrevet av Torgrim Eggen i DN fra torsdag 22. mai. For de som mener de har greie på vin, er dette interessant lesning. Ikke så oppmuntrende kanskje, men like fullt interessant.
Jeg har i tillegg følgende kommentarer:
Testing av vin foregår ofte ved at såkalte vineksperter har 4-6 viner foran seg, der de drikker, skyller og spytter. Men vindrikkeren, det vil si meg, drikker jo ikke vin under vinsmaking-omstendigheter, men for eks under et måltid med mange andre smaker tilgjengelig.
Jeg har gjennomført mange eksperimenter opp i gjennom årene, og da må man isolere for alle "tredjevariabler", det vil si forhold som kan virke inn på resultatet og som ikke har noe med det vi skal teste og gjøre. Skal man teste smak, kan man bli influert av pris, farge, leverandør, land, type druer, merke, årgang, flaskedesign, temperatur, tid på døgnet, testsituasjonen i seg selv (man forventer at det er forskjeller, og ellers hvem som er med i et eventuelt testpanel, hvor testen finner sted. Dette kalles målingsrefleks) etc etc.
Det betyr at vinsmaking og testing burde foregå under måltider av ulike slag der testpersonene ikke en gang visste at det var vinen som skulle testes.
En vinsmaking, med en rekke alternative viner på bordet der man drikker, skyller og spytter ut, er overfølsom, det vil si at man kjenner forskjeller som ellers ville bli dekket over i en brukssituasjon. Denne type test er også komparativ, det vil si at man der og da sammenligner flere alternativer noe som også øker sannsynligheten for å finne forskjeller. En slik test skulle i det minste være monadic, det vil si at hver respondent kun får en vin som skal vurderes. En monadic test blir derfor nærmere en brukssituasjon enn en komparativ test.
Dette betyr ikke at det ikke er forskjell på vin. Det betyr bare at det er forskjell på vin.
Dette førte til en artikkel om vin og vinsmaking skrevet av Torgrim Eggen i DN fra torsdag 22. mai. For de som mener de har greie på vin, er dette interessant lesning. Ikke så oppmuntrende kanskje, men like fullt interessant.
Jeg har i tillegg følgende kommentarer:
Testing av vin foregår ofte ved at såkalte vineksperter har 4-6 viner foran seg, der de drikker, skyller og spytter. Men vindrikkeren, det vil si meg, drikker jo ikke vin under vinsmaking-omstendigheter, men for eks under et måltid med mange andre smaker tilgjengelig.
Jeg har gjennomført mange eksperimenter opp i gjennom årene, og da må man isolere for alle "tredjevariabler", det vil si forhold som kan virke inn på resultatet og som ikke har noe med det vi skal teste og gjøre. Skal man teste smak, kan man bli influert av pris, farge, leverandør, land, type druer, merke, årgang, flaskedesign, temperatur, tid på døgnet, testsituasjonen i seg selv (man forventer at det er forskjeller, og ellers hvem som er med i et eventuelt testpanel, hvor testen finner sted. Dette kalles målingsrefleks) etc etc.
Det betyr at vinsmaking og testing burde foregå under måltider av ulike slag der testpersonene ikke en gang visste at det var vinen som skulle testes.
En vinsmaking, med en rekke alternative viner på bordet der man drikker, skyller og spytter ut, er overfølsom, det vil si at man kjenner forskjeller som ellers ville bli dekket over i en brukssituasjon. Denne type test er også komparativ, det vil si at man der og da sammenligner flere alternativer noe som også øker sannsynligheten for å finne forskjeller. En slik test skulle i det minste være monadic, det vil si at hver respondent kun får en vin som skal vurderes. En monadic test blir derfor nærmere en brukssituasjon enn en komparativ test.
Dette betyr ikke at det ikke er forskjell på vin. Det betyr bare at det er forskjell på vin.
mandag 7. januar 2013
Hvorfor har politiet uniform?
Politiet har uniform fordi det skal være lett å identifisere dem som politi. Er man politimann/kvinne må man se ut som en, og da skal uniformen være slik den er. Den skal ikke "pyntes" på med hverken nisselue,alpelue, kalott, turban eller hijab for å fortelle omverdenen om sin religiøse overbevisning. For det er vel oss andre signalene er ment for, de har vel neppe glemt sin overbevisning selv.
Abonner på:
Innlegg (Atom)
