For meg er digital kompetanse å kunne sette opp et nettverk, fjerne virus, oppdatere programmer, koble sammen min telefon til PCen. Og til nød kunne lage en hjemmeside.
Å lese en artikkel på en glassplate i stedet for på papir, er ikke digital kompetanse. Heller ikke å sette opp en Facebook konto. Det virker på meg som om kunnskap om TV skulle dreier seg om å håndtere fjernkontrollen, ikke kunnskaper om det som faktigst foregår på skjermen.
tirsdag 23. september 2014
tirsdag 2. september 2014
Ny OL modell
Vi gjør som Birken, tar en påmeldingsavgift for å dekke kostnadene ved bruk av de anlegg vi har (for vi har alt vi trenger). IOC sier de skal dekke sine egne kostnader, så de behøver vi ikke å tenke på - i den grad vi har bruk for dem i det hele tatt?
Når det gjelder bemanning, utkommanderer vi HV som vakter. Funksjonærer er det ikke så vanskelig å få med. Bare i Asker har vi 60 idrettslag som alle drives av frivillige og som har erfaring fra å arrangere alle typer stevner. Og de er gode på både frivillighet og tidtaking bare de får en boblejakke og en pin hver.
Når det gjelder bemanning, utkommanderer vi HV som vakter. Funksjonærer er det ikke så vanskelig å få med. Bare i Asker har vi 60 idrettslag som alle drives av frivillige og som har erfaring fra å arrangere alle typer stevner. Og de er gode på både frivillighet og tidtaking bare de får en boblejakke og en pin hver.
OL som idè har utspilt sin rolle
Jeg sier nei til OL som ide. Ikke fordi jeg er imot hverken idrett eller større arrangementer, men fordi OL på grunn av størrelsen er helt ute av proporsjoner.
VM i Nordiske grener i 2011 hadde 21 øvelser. OL i Sotsji hadde 98 øvelser og IOC legger på nye øvelser. På grunn av størrelsen bygges det uforholdmessige store anlegg, det bygges meget dyre anlegg som i ettertid blir lite brukt, for eks bobbaner, det bygges infrastruktur som skal frakte store folkemengder på kort tid med meget begrenset etterbruk.
Og så klarer jeg heller ikke å akseptere at mange, åpenbart mot bedre vitende og med dårlig skjulte agendaer til egen fordel, prøver å sukre OL pillen ved å love fordeler som aldri kommer.
VM i Nordiske grener i 2011 hadde 21 øvelser. OL i Sotsji hadde 98 øvelser og IOC legger på nye øvelser. På grunn av størrelsen bygges det uforholdmessige store anlegg, det bygges meget dyre anlegg som i ettertid blir lite brukt, for eks bobbaner, det bygges infrastruktur som skal frakte store folkemengder på kort tid med meget begrenset etterbruk.
Og så klarer jeg heller ikke å akseptere at mange, åpenbart mot bedre vitende og med dårlig skjulte agendaer til egen fordel, prøver å sukre OL pillen ved å love fordeler som aldri kommer.
søndag 31. august 2014
Panikk hos OL Oslo2022
Leder for Oslo 2022, Eli Grimsby, er satt til å forvalte samfunnets ressurser. Til nå har de brukt ca 300 milloner kroner. Helt tilbake til 2007 har det vært fremført solid dokumentasjon på at et OL ikke er fornuftig bruk av penger for noen part, hverken idretten eller folket. Disse argumentene har vært fremsatt blant annet av forskere uten noen interesse i et spesielt utfall. Men argumentene har vært satt fullstendig til side til fordel for egen synsing.
Dette er så uprofesjonelt at ledelsen i Oslo 2022 burde vært satt på gaten i dag.
OL-motstanderne blir også karakterisert som aggressive. Men de samme motstanderne har ikke hatt fem øre i budsjett og har funnet frem til argumentene helt på egenhånd. OL tilhengerne på sin side har hatt med seg 300 millioner kroner, First House og annen hjelp. I tillegg har mange av mediene trykket store og fargerike tegninger om hvor fint det skal bli. Likevel blir de kjørt over av en liten håndfull personer med motargumenter.
De må bety at om du har mye penger, fungerer det ikke om du ikke også har gode argumenter.
Noen påstår at om vi dropper OL og derved "sparer" pengene, vil de samme pengene ikke gå til andre og gode formål. Men hvor blir de av da? Lagt i en bankboks i Norgens Bank?
Nå skal man ha billig-OL. Etter å ha vurdert og kvalitetskontrollert i over to år, og påstatt at forslaget var det beste man kunne komme frem til, skal man plutsetlig nå spare mellom fem og ti milliarder gjennom gjenbruk. Men da forsvinner jo alle nye anlegg som jo var et hovedmotiv for å ha et OL, da det i budsjettet på 21,7 milliarder kun var avsatt 3,5 milliarder til anlegg.
Dette er så uprofesjonelt at ledelsen i Oslo 2022 burde vært satt på gaten i dag.
OL-motstanderne blir også karakterisert som aggressive. Men de samme motstanderne har ikke hatt fem øre i budsjett og har funnet frem til argumentene helt på egenhånd. OL tilhengerne på sin side har hatt med seg 300 millioner kroner, First House og annen hjelp. I tillegg har mange av mediene trykket store og fargerike tegninger om hvor fint det skal bli. Likevel blir de kjørt over av en liten håndfull personer med motargumenter.
De må bety at om du har mye penger, fungerer det ikke om du ikke også har gode argumenter.
Noen påstår at om vi dropper OL og derved "sparer" pengene, vil de samme pengene ikke gå til andre og gode formål. Men hvor blir de av da? Lagt i en bankboks i Norgens Bank?
Nå skal man ha billig-OL. Etter å ha vurdert og kvalitetskontrollert i over to år, og påstatt at forslaget var det beste man kunne komme frem til, skal man plutsetlig nå spare mellom fem og ti milliarder gjennom gjenbruk. Men da forsvinner jo alle nye anlegg som jo var et hovedmotiv for å ha et OL, da det i budsjettet på 21,7 milliarder kun var avsatt 3,5 milliarder til anlegg.
mandag 25. august 2014
Lærerstreikens paradoks
Streikevåpnet er en aksjonsform som skal tvinge frem en løsning gjennom å skade den annen part, for eksemel en arbeidsgiver som ikke får produset produktene side. Slik er det ikke når det er streik i offentlig sektor. Arbeidstaker (stat eller kommune) taper ikke på en streik, snarere tvert i mot. De skadelidte er de som ikke får den servicen de har krav på fra offentlige etater.
Lærerene skyver også barna foran seg og sier at de streiker for bedre undervisning. Det er ikke troverdig. De streiker for å beholde et arbeidsforhold som de selv er fornøyd med.
Lærerene skyver også barna foran seg og sier at de streiker for bedre undervisning. Det er ikke troverdig. De streiker for å beholde et arbeidsforhold som de selv er fornøyd med.
onsdag 23. juli 2014
Norges Idretssforbund vil ha OL
Er det ikke overraskende. Norges Idrettsforbund vil ha OL.
Spesialrådgiver Magnus Sverdrup I Norges idrettsforbund skriver i Aftenposten 22.7. at mange demokratiske land har arrangert OL og vil arrangere OL. I hans artikkel ramser han opp en lang rekke land og en lang rekke arrangementer fra Ungdoms OL, EM, VM og til OL uten noe forsøk på å skille mellom dem. VM i Nordiske grener i 2011 kostet Norge ca 2 milliarder kroner, men det inkluderte hoppbakker for 1,8 milliarder. Når det gjelder Ol i 2022 snakker vi om det tidobbelte, og det er før budsjettoverskridelsene som vi vet vil komme.
Vi vet at demokratiske land kan ha planer om OL, men vi vet ikke på hvilket stadium planene er og hva som skjer når diverse frister melder seg. 12 demokratiske land har vært interessert i OL i 2022, men nå er det bare er ett demokratisk land igjen, nemlig Norge. Magnus Sverdrup burde søke å finne ut av hvorfor de andre landene har trukket seg.
At en idrettsorganisasjon som NIF vil ha idrettstevner, er ikke overraskende. Men fra den kanten har jeg ennå til gode å se noen motforestillinger til et gigantarrangement som jo OL er. Det skrives ingenting om at OL penger kan bli tatt fra anlegg som idretten trenger langt mer enn OL anlegg. Jeg hører ingenting fra idretten om at OL kanskje ikke bringer med seg alle de fordelene som loves og som brukes som salgsargument overfor politikerne. NIF snakker om en motstand mot Lillehammer OL som ikke fant sted. NIF snakker om alle godene Lillehammer oppnådde etter 1994, goder som aldri kom. Jeg hører ingenting om budsjettoverskridelser som i gjennomsnitt har vært på 179 % fra 1960 og til 2010 og som kan ramme idretten.
Magnus Sverdrup har åpenbart heller ikke fått med seg at OL ikke er noe man vinner, det er noe man kjøper av IOC, med samfunnets penger. Så tittelen på hans artikkel: "Et mer helhetlig bilde" er ikke særlig dekkende.
Spesialrådgiver Magnus Sverdrup I Norges idrettsforbund skriver i Aftenposten 22.7. at mange demokratiske land har arrangert OL og vil arrangere OL. I hans artikkel ramser han opp en lang rekke land og en lang rekke arrangementer fra Ungdoms OL, EM, VM og til OL uten noe forsøk på å skille mellom dem. VM i Nordiske grener i 2011 kostet Norge ca 2 milliarder kroner, men det inkluderte hoppbakker for 1,8 milliarder. Når det gjelder Ol i 2022 snakker vi om det tidobbelte, og det er før budsjettoverskridelsene som vi vet vil komme.
Vi vet at demokratiske land kan ha planer om OL, men vi vet ikke på hvilket stadium planene er og hva som skjer når diverse frister melder seg. 12 demokratiske land har vært interessert i OL i 2022, men nå er det bare er ett demokratisk land igjen, nemlig Norge. Magnus Sverdrup burde søke å finne ut av hvorfor de andre landene har trukket seg.
At en idrettsorganisasjon som NIF vil ha idrettstevner, er ikke overraskende. Men fra den kanten har jeg ennå til gode å se noen motforestillinger til et gigantarrangement som jo OL er. Det skrives ingenting om at OL penger kan bli tatt fra anlegg som idretten trenger langt mer enn OL anlegg. Jeg hører ingenting fra idretten om at OL kanskje ikke bringer med seg alle de fordelene som loves og som brukes som salgsargument overfor politikerne. NIF snakker om en motstand mot Lillehammer OL som ikke fant sted. NIF snakker om alle godene Lillehammer oppnådde etter 1994, goder som aldri kom. Jeg hører ingenting om budsjettoverskridelser som i gjennomsnitt har vært på 179 % fra 1960 og til 2010 og som kan ramme idretten.
Magnus Sverdrup har åpenbart heller ikke fått med seg at OL ikke er noe man vinner, det er noe man kjøper av IOC, med samfunnets penger. Så tittelen på hans artikkel: "Et mer helhetlig bilde" er ikke særlig dekkende.
onsdag 25. juni 2014
OL Oslo2022. Et gigantisk opplegg med grumsete motiver
Vinter OL i Sotsji hadde 98 øvelser. Det er det samme som 98 verdensmesterskap som alle foregår innenfor en ramme på 14 dager. Jan Arild Snoen i Minerva foreslår å dele OL på flere land eller flere områder slik man gjør i fortball VM. Men hvorfor bare dele OL geografisk, hvorfor ikke også i tid? Strekk OL ut i tid og del det inn i ulike grupper av disipliner og fordel det på flere naboland. At dette i praksis vil føre til at OL kommer til å ligne på et VM, får man leve med. Nordmenn vil antagelig uansett bare følge med på de nordiske grener, skiskyting, alpint og kanskje litt hockey.
At så mye foregår på en gang krever altfor store og dyre arenaer med begrenset etterbruk, ny infrastruktur som ikke er tilpasset hverdagen samt store vedlikeholdskostnader. Det er også begrenset hva TV publikummet får med seg da det nødvendigvis må bli parallelle sendinger. Etter min mening har OL utspilt sin rolle.
Hvis befolkningen trenger inspirasjon for å drive idrett kan vi trøste oss med at Norge siden har 1947 har arrangert 30 VM i vinteridretter i tillegg til OL i 1952 og 1994, og dessuten diverse World Cup renn.
Oslo2022 har til nå brukt 320 millioner kroner til utredninger. Og pengene strømmer fortsatt ut av kassa. Ikke til utredninger, men til markedsføring av et OL overfor hvem da? Jo, først og fremst overfor den norske regjeringen, ikke overfor IOC for det er ikke nødvendig. IOC vil be på sine knær for at vi skal ta arrangementet da alternativene er ett-parti stater, som er et fint uttrykk for diktaturer.
Hvem vi ha et OL? Det er fire grunner slik jeg ser det: (1) Oslo kommune vil ha staten til å betale for arenaer i Oslo, (2) idretten tror ikke at det kommer penger fort nok til de arenaer de trenger og da er det bedre med feil arenaer enn ingen arenaer, (3) det er naive politikere som tror at et OL vil føre til økt næringsvirksomhet, flere arbeidsplasser og flere turister (forskning har vist at dette ikke skjer), og (4)de som er direkte berørt av det som skal bygges.
At så mye foregår på en gang krever altfor store og dyre arenaer med begrenset etterbruk, ny infrastruktur som ikke er tilpasset hverdagen samt store vedlikeholdskostnader. Det er også begrenset hva TV publikummet får med seg da det nødvendigvis må bli parallelle sendinger. Etter min mening har OL utspilt sin rolle.
Hvis befolkningen trenger inspirasjon for å drive idrett kan vi trøste oss med at Norge siden har 1947 har arrangert 30 VM i vinteridretter i tillegg til OL i 1952 og 1994, og dessuten diverse World Cup renn.
Oslo2022 har til nå brukt 320 millioner kroner til utredninger. Og pengene strømmer fortsatt ut av kassa. Ikke til utredninger, men til markedsføring av et OL overfor hvem da? Jo, først og fremst overfor den norske regjeringen, ikke overfor IOC for det er ikke nødvendig. IOC vil be på sine knær for at vi skal ta arrangementet da alternativene er ett-parti stater, som er et fint uttrykk for diktaturer.
Hvem vi ha et OL? Det er fire grunner slik jeg ser det: (1) Oslo kommune vil ha staten til å betale for arenaer i Oslo, (2) idretten tror ikke at det kommer penger fort nok til de arenaer de trenger og da er det bedre med feil arenaer enn ingen arenaer, (3) det er naive politikere som tror at et OL vil føre til økt næringsvirksomhet, flere arbeidsplasser og flere turister (forskning har vist at dette ikke skjer), og (4)de som er direkte berørt av det som skal bygges.
søndag 22. september 2013
Myten om elektriske biler
En ennå ikke publisert studie har vist at det staten gir av fordeler for elektriske biler (fritak for engangsavgift, moms etc), ikke er lønnsomt. Andre tiltak ville ha bedre effekt. Elektriske biler kan være fornuftig for den enkelte, men ikke for samfunnet, i et CO2 perspektiv. Det skyldes all den energi som går med til produksjon og destruksjon av batteriene.
Tesla har ny teknologi og har vært smarte, og de forventer å selge 21.000 S modeller i 2013. I USA, som ikke har våre avgifter, koster bilen 71.000 $ + lokal skatt (som regel 8%). For den prisen får man i verdens største billand, en BMW 740 med 315 hk. Eller en Mercedes E class 4x4 på 402 hk (61.000 $). Man må være ganske religiøs for å kjøpe en Tesla S i land uten vår avgiftspolitikk.
Det er ingen tvil om at Tesla har fått fart på en prosess når det gjelder biler og drivstoff. Men noe gjennombrudd blir det ikke før GM, Ford, VW og Toyota går inn med full tyngde. Det gjør de ikke ennå pga lave bensinpriser. Det vi ser i dag er flørting med myndighetene gjennom hybridbiler, som er litt gibort-og-taigjen. Så løsningen tror jeg blir statlige påbud. Endringer i energi- og miljøspørsmål må vedtas.
Den største utgiften ved å ha bil er avskrivninger. Å kjøpe en elektrisk bil i dag, kan bli dyrt. Utviklingen går i rasende fart, så allerede til neste år er din nye Nissan Leaf verdt halvparten.
Tesla har ny teknologi og har vært smarte, og de forventer å selge 21.000 S modeller i 2013. I USA, som ikke har våre avgifter, koster bilen 71.000 $ + lokal skatt (som regel 8%). For den prisen får man i verdens største billand, en BMW 740 med 315 hk. Eller en Mercedes E class 4x4 på 402 hk (61.000 $). Man må være ganske religiøs for å kjøpe en Tesla S i land uten vår avgiftspolitikk.
Det er ingen tvil om at Tesla har fått fart på en prosess når det gjelder biler og drivstoff. Men noe gjennombrudd blir det ikke før GM, Ford, VW og Toyota går inn med full tyngde. Det gjør de ikke ennå pga lave bensinpriser. Det vi ser i dag er flørting med myndighetene gjennom hybridbiler, som er litt gibort-og-taigjen. Så løsningen tror jeg blir statlige påbud. Endringer i energi- og miljøspørsmål må vedtas.
Den største utgiften ved å ha bil er avskrivninger. Å kjøpe en elektrisk bil i dag, kan bli dyrt. Utviklingen går i rasende fart, så allerede til neste år er din nye Nissan Leaf verdt halvparten.
torsdag 5. september 2013
OL og floskler
"Virkelighetsfjernt at en debatt om et samfunnsprosjekt til 20-30 milliarder, preges av floskler og et tilnærmet konstant fravær av faglige vurderinger. Hva er virkeligheten? Jo, at et OL kan bli paradigmeskifte for industrien som er større enn fiskeri, skog- og jordbruk tilsammen; årlig omsetter 110 milliarder kroner, sysselsetter 160.000 mennesker Norge rundt: Turismen.
Når akademia og andre omtaler OL som 16-dagers idrettsfest, forteller det om et blodfattig kunnskapsnivå. Vi hadde ikke hentet opp mange flasker olje hvis dette var innovasjonsgraden hos forskere og ingeniører i oljeindustrien".
Sitatet er hentet fra en artikkel skrevet av PR strateg Bjørn Jacobsen og publisert i Aftenposten 5.9.2013. Til det er å bemerke:
Vi som ikke synes OL er en god ide, er altså virkelighetsfjerne og kommer med floskler. Det må være i motsetning til de som er FOR et OL? Det må være en dårlig PR strategi å karakterisere motstanderne som kunnskapsløse og samtidig påstå at man selv sitter på "sannheten". Når man brukte 9 milliarder pund (ca 85 milliarder kroner) i London i 2012 og 1,8 milliarder dollar (ca 10 milliarder kroner) i Vancouver, vil man selvsagt få noe igjen. Men det er ikke det samme som at det er riktig bruk av pengene.
Vi som ikke synes OL er noen god ide og som også er akademikere, baserer våre synspunkter på forskning publisert i anerkjente vitenskapelige tidsskrifter. Hva bygger herr Jacobsen sine synspunkter på?
Turister kommer når turisttilbudene er attraktive.
Når akademia og andre omtaler OL som 16-dagers idrettsfest, forteller det om et blodfattig kunnskapsnivå. Vi hadde ikke hentet opp mange flasker olje hvis dette var innovasjonsgraden hos forskere og ingeniører i oljeindustrien".
Sitatet er hentet fra en artikkel skrevet av PR strateg Bjørn Jacobsen og publisert i Aftenposten 5.9.2013. Til det er å bemerke:
Vi som ikke synes OL er en god ide, er altså virkelighetsfjerne og kommer med floskler. Det må være i motsetning til de som er FOR et OL? Det må være en dårlig PR strategi å karakterisere motstanderne som kunnskapsløse og samtidig påstå at man selv sitter på "sannheten". Når man brukte 9 milliarder pund (ca 85 milliarder kroner) i London i 2012 og 1,8 milliarder dollar (ca 10 milliarder kroner) i Vancouver, vil man selvsagt få noe igjen. Men det er ikke det samme som at det er riktig bruk av pengene.
Vi som ikke synes OL er noen god ide og som også er akademikere, baserer våre synspunkter på forskning publisert i anerkjente vitenskapelige tidsskrifter. Hva bygger herr Jacobsen sine synspunkter på?
Turister kommer når turisttilbudene er attraktive.
onsdag 4. september 2013
Media vil ha OL til Oslo i 2022
Media er ikke nøytrale når det gjelder diskusjonen rundt OL. Tilhengerne får breie seg og grunnen er enkel. Media vil ha OL. Da kan de skrive om kampen om å få lekene, om vinnere og tapere, om bygging av arenaer, om budsjettoverskridelser, om krangel mellom ledere, om krangel om åpnings- og avslutningseremonier (som i 1994), om utøvere som gjør det bra, eller som gjør det dårlig eller kranger seg i mellom, om uventede problemer, om pamper og deres livsstil, om hvem som får sitte sammen med kongen og hvem som ikke får sitte sammen med kongen.
Om det ikke blir noen søknad, vil det stå at det ikke ble noen søknad.
(Fritt etter professor Erik Olson, BI).
Om det ikke blir noen søknad, vil det stå at det ikke ble noen søknad.
(Fritt etter professor Erik Olson, BI).
søndag 1. september 2013
Har IOC noe å selge?
Hva er det egentlig IOC har å selge? De bidrar omtrent ikke med penger, de arrangerer ikke noe stevne, de bygger ingenting, de forlanger sikkerhet og luksuriøse hotellrom og betalte reiser, de sender et 7000 siders dokument til arrangørlandene som de ikke kjenner til selv en gang.
Et "OL" klarer vel Norge helt på egenhånd? I redusert utgave.
Et "OL" klarer vel Norge helt på egenhånd? I redusert utgave.
fredag 23. august 2013
Generalsekretær Inge Andersen bløffer om OL budsjetter
De to Oxford forskerne, Bent Flyvberg og Allison Stewart har fremlagt en rapport som viser at kostnadene til OL siden 1960 i gjennomsnitt har gått 179 % over budsjett. Dette stemmer ikke, sier IOCs Gerhard Heiberg til NRK i dag, "vi har papirer som viser noe annet". Ja, så la oss få se de papirene, da, si vi kan vurdere selv. Videre påstår Inge Andersen, generalsekretær i Norges Idrettsforbund at vi Nordmenn åpenbart har bedre kontroll med pengene enn andre, og henviser til at OL på Lillehammer holdt budsjettet og det samme gjorde VM på ski i 2011.
Dette er ikke riktig. Lillehammer kommune oppga i sin første henvendelse til staten at prosjektet ville koste ca. en milliard 1984-kroner. Etter statens gjennomgang av tallmaterialet ble statsgarantien for 1994-lekene i 1987 satt til vel 1,8 milliarder kroner. Ved utgangen av 1990 var kostnadene budsjettert til 7 milliarder. I tillegg ble det bevilget over to milliarder til veier og annen infrastruktur (Kilde: "Forskning", Februar 1994). Kan man da si at Lillehammer holdt budsjettet?
Inge Andersen påstår også at VM på ski i 2011 holdt budsjettet. Ski-VM i 2011 ble en kostbar affære for Oslo by. Fra de første anslagene på 21 millioner for nødvendig ombygging kom den endelige regningen for ny storbakke, normalbakke og langrennsanlegg på nær 1,9 milliarder. Frps byråd Anette Wiig Bryn måtte gå av på grunn av budsjettsprekken (Kilde: Gudmund Skjeldal, Morgenbladet, mars 2012).
tirsdag 13. august 2013
Arven fra Lillehammer OL
Alt gikk ikke så greit etter OL på Lillehammer. Informasjonssjef Marianne Skou, som var i informasjonsavdelingen i LOOC (Lillehammer Olympic Organissation Committee) viser til mange positive sider relatert til etterbruk. Vi som har andre meninger, er akademiske surpomper. Følgende innlegg skrevet av meg ble publisert i Dagens Næringsliv i dag (13.august 2013):
Jeg viser til ditt innlegg I DN 31. juli, Marianne B. Skou, der du kaller folk med andre meninger enn deg, for surpomper. Det ser ikke ut til at du har fått med deg noen viktige poenger.
Vi akademiske surpomper er ikke imot større idrettsarrangementer, vi er imot et arrangement som omfatter 96 øvelser (Vancouver) og som forutsetter investeringer i anlegg vi ellers aldri hadde investert i da IOC stiller strenge krav til arenaer et cetera. Og IOC kommer ikke inn med penger. De inntektene Oslo 2022 har anslått (6,5 milliarder kroner) har heller ingen andre klart å påvise. Så regningen blir sendt til norske skattebetalere.
Du fremhever positive effekter i Lillehammer, dokumentert i en konsulentrapport. Du fremhever at Kvitfjell-anlegget skapte 450 arbeidsplasser. Det er sikkert riktig, men disse arbeidsplassene er avhengig av bruk av midler fra etterbruksfondet.
Du nevner ikke at Hafjell gikk konkurs og i mange år ble drevet for bankens regning. Kvitfjell har vært nesten konkurs og OL-løypene er for vanskelige for den vanlige alpinist. Videre at Håkonshallen gikk konkurs, det samme trolig for fjellhallen i Gjøvik og i Vikingskipet arrangerer man hundeutstillinger. Det er oss bekjent ikke kommet noen ishockeyspillere fra Gjøvik, skøyteløpere fra Hamar eller alpinister av betydning fra Lillehammer etter OL.
Konklusjonen er at man bruker de argumentene som passer og underslår fakta som ikke passer med ens eget syn.
Overskridelsene vil antagelig ikke bli på 100 prosent, de vil bli på 179 prosent. Oxford-professor Bent Flyvberg har gått igjennom OL og andre store arrangementer siden 1960 og resultatene viser slike overskridelser.
Vi har kontakt med ikke navngitte personer som jobbet i og for LOOC og som har andre meninger enn deg. OL på Lillehammer ble solgt inn med et budsjett på 1,7 milliarder kroner, men endte på syv milliarder kroner. Det budsjettet holdt man. Men når man skal sammenligne regnskap med budsjett, må man jo sammenligne med det budsjettet man startet med. Vi har fått vite at i en periode før 1994 var budsjettet oppe i 20 milliarder kroner. Så kom Gerhard Heiberg og beordret LOOC til å kutte budsjettet til halvparten. Deretter til syv milliarder.
Enten vet du dette og underslår det, eller du var ikke på et nivå i LOOC som muliggjorde tilgang til den informasjonen.
Hans Mathias Thjømøe, siviløkonom, dr.philos.
Jeg viser til ditt innlegg I DN 31. juli, Marianne B. Skou, der du kaller folk med andre meninger enn deg, for surpomper. Det ser ikke ut til at du har fått med deg noen viktige poenger.
Vi akademiske surpomper er ikke imot større idrettsarrangementer, vi er imot et arrangement som omfatter 96 øvelser (Vancouver) og som forutsetter investeringer i anlegg vi ellers aldri hadde investert i da IOC stiller strenge krav til arenaer et cetera. Og IOC kommer ikke inn med penger. De inntektene Oslo 2022 har anslått (6,5 milliarder kroner) har heller ingen andre klart å påvise. Så regningen blir sendt til norske skattebetalere.
Du fremhever positive effekter i Lillehammer, dokumentert i en konsulentrapport. Du fremhever at Kvitfjell-anlegget skapte 450 arbeidsplasser. Det er sikkert riktig, men disse arbeidsplassene er avhengig av bruk av midler fra etterbruksfondet.
Du nevner ikke at Hafjell gikk konkurs og i mange år ble drevet for bankens regning. Kvitfjell har vært nesten konkurs og OL-løypene er for vanskelige for den vanlige alpinist. Videre at Håkonshallen gikk konkurs, det samme trolig for fjellhallen i Gjøvik og i Vikingskipet arrangerer man hundeutstillinger. Det er oss bekjent ikke kommet noen ishockeyspillere fra Gjøvik, skøyteløpere fra Hamar eller alpinister av betydning fra Lillehammer etter OL.
Konklusjonen er at man bruker de argumentene som passer og underslår fakta som ikke passer med ens eget syn.
Overskridelsene vil antagelig ikke bli på 100 prosent, de vil bli på 179 prosent. Oxford-professor Bent Flyvberg har gått igjennom OL og andre store arrangementer siden 1960 og resultatene viser slike overskridelser.
Vi har kontakt med ikke navngitte personer som jobbet i og for LOOC og som har andre meninger enn deg. OL på Lillehammer ble solgt inn med et budsjett på 1,7 milliarder kroner, men endte på syv milliarder kroner. Det budsjettet holdt man. Men når man skal sammenligne regnskap med budsjett, må man jo sammenligne med det budsjettet man startet med. Vi har fått vite at i en periode før 1994 var budsjettet oppe i 20 milliarder kroner. Så kom Gerhard Heiberg og beordret LOOC til å kutte budsjettet til halvparten. Deretter til syv milliarder.
Enten vet du dette og underslår det, eller du var ikke på et nivå i LOOC som muliggjorde tilgang til den informasjonen.
Hans Mathias Thjømøe, siviløkonom, dr.philos.
fredag 2. august 2013
OL gir ikke de effekter som tilhengerne lover
I dagens Næringslive for 31.7. kommenterer Dag Vidar Hanstad min artikkel som viser at OL opp igjennom tidene ikke har hatt den effekt verken på turisme, næringsliv eller arbeidsplasser som blir lovet når man selger inn prosjektet til de som tar avgjørelsen, nemlig arrangørlandets regjering. Hanstad viser til hyllemeter med IOC og OL artikler. Da kunne han spandere å trekke frem i hvert fall èn artikkel som dokumenterer de lovede effekter. Sammen med kollega Harald Biong var vi vært igjennom store internasjonale litteraturbaser, men foreløpig ikke funnet en eneste en.
Hanstad henviser til professor Håvard Teigen på Lillehammer som skal ha uttalt at OL har hatt stor betydning for Lillehammerområdet. I et intervju med Klassekampen 12. februar 2009, sier imidlertid Teigen følgende:
"Det er vanskeleg å sjå ut frå statistikken at Lillehammer har hatt ei betre sysselsetjingsutvikling enn samanliknbare regionar etter OL, seier professor ved Høgskolen på Lillehammer Håvard Teigen.
Ein rapport frå Høgskolen på Lillehammer frå 2007 fastslo at alle av dei 260 arbeidsplassane som har oppstått i lys av OL, er avhengige av pengar frå Etterbruksfondet for å haldast oppe.
"Til trass for OL-arrangementet og den store aktiviteten som er generert av Olympiaparken A/S i ettertid, har reiselivsnæringa hatt ei påfallande dårleg utvikling i sjølve Lillehammer. Denne aktiviteten og sysselsetjinga har vore basert på 8-10 millionar i årleg subsidiering frå etterbruksfondet. Når dette fondet er tomt om nokre år, kan konsekvensane både for Lillehammer og OL-anlegga bli svært alvorlege, seier Teigen."
Andre studier viser det samme. Så hvis man skal benytte OL på Lillehammer som en illustrasjon på hva et OL kan føre med seg av positive effekter, er det et dårlig valg. Spørsmålet er altså hva som er et godt valg. Hvor er artiklene som kan sannsynliggjøre de budsjetterte inntekter for Oslo 2022 på ca 6,5 milliarder kroner? Og videre, hvor fornuftig er det å bygge en ishall til 750 millioner kroner for senere å bruke mange millioner for å plukke den fra hverandre? Hvorfor gå veien om et OL der man ellers "bare" har budsjettert med 3,5 milliarder til anlegg, mens det er budsjettert med hele 17 milliarder til gjennomføring. Hvilken gjenbruk har gjennomføringen? Det blir som et fyrverkeri, bang, og pengene er vekk.
Hanstad henviser til professor Håvard Teigen på Lillehammer som skal ha uttalt at OL har hatt stor betydning for Lillehammerområdet. I et intervju med Klassekampen 12. februar 2009, sier imidlertid Teigen følgende:
"Det er vanskeleg å sjå ut frå statistikken at Lillehammer har hatt ei betre sysselsetjingsutvikling enn samanliknbare regionar etter OL, seier professor ved Høgskolen på Lillehammer Håvard Teigen.
Ein rapport frå Høgskolen på Lillehammer frå 2007 fastslo at alle av dei 260 arbeidsplassane som har oppstått i lys av OL, er avhengige av pengar frå Etterbruksfondet for å haldast oppe.
"Til trass for OL-arrangementet og den store aktiviteten som er generert av Olympiaparken A/S i ettertid, har reiselivsnæringa hatt ei påfallande dårleg utvikling i sjølve Lillehammer. Denne aktiviteten og sysselsetjinga har vore basert på 8-10 millionar i årleg subsidiering frå etterbruksfondet. Når dette fondet er tomt om nokre år, kan konsekvensane både for Lillehammer og OL-anlegga bli svært alvorlege, seier Teigen."
Andre studier viser det samme. Så hvis man skal benytte OL på Lillehammer som en illustrasjon på hva et OL kan føre med seg av positive effekter, er det et dårlig valg. Spørsmålet er altså hva som er et godt valg. Hvor er artiklene som kan sannsynliggjøre de budsjetterte inntekter for Oslo 2022 på ca 6,5 milliarder kroner? Og videre, hvor fornuftig er det å bygge en ishall til 750 millioner kroner for senere å bruke mange millioner for å plukke den fra hverandre? Hvorfor gå veien om et OL der man ellers "bare" har budsjettert med 3,5 milliarder til anlegg, mens det er budsjettert med hele 17 milliarder til gjennomføring. Hvilken gjenbruk har gjennomføringen? Det blir som et fyrverkeri, bang, og pengene er vekk.
Oslo 2022 er blitt en markedsføringsorganisasjon for OL
Man skal være ganske hjernevasket om man ikke ser at organisasjonen Oslo 2022 fremstår som en markedsføringsorganisasjon for OL. De deler ut Ja til OL ballonger på Ekebergsletta, de laster ned linker til artikler som er for OL, men unnlater å laste ned linker for de som er mot OL.
Jeg har oppfattet det slik at Oslo 2022 skal lage en utredning som Oslos innbyggere og senere staten skal ta stilling til. Om Oslo sier ja og staten gir garantiene, først da skal man lage fargerike illustrasjoner og annet selgende materiell. Men målgruppen for dette materiellet blir IOC.
Jeg har oppfattet det slik at Oslo 2022 skal lage en utredning som Oslos innbyggere og senere staten skal ta stilling til. Om Oslo sier ja og staten gir garantiene, først da skal man lage fargerike illustrasjoner og annet selgende materiell. Men målgruppen for dette materiellet blir IOC.
onsdag 31. juli 2013
Oppklaring av OL budsjettet
Jeg er enig med Dag Vidar Hanstad, tallene rundt OL er forvirrende. Man snakket lenge om 30 milliarder, men det var tall fra Tromsø 2018 som man overførte direkte til Oslo. Oslo 2022 har søkt om en statsgaranti på 34 milliarder. Denne garantien skal dekke alle kostnader, ikke bare de offentlige. Det er imidlertid viktig å merke seg at IOC forlanger en ubegrenset statsgaranti.
I søknaden om statstøtte er det ikke godt å finne ut av budsjettet da private og offentlige utgifter og investeringer er blandet sammen.
Det er vel derfor Oslo 2022 laget en samlet budsjettoversikt publisert 5. juli. Denne viser at offentlige kostnader anslås til 20-23 milliarder. 3,5 milliarder skal gå til anlegg, 1,5 milliarder til infrastruktur og 14,5 til 17 milliarder til gjennomføring. Jeg kan ikke se at usikre inntekter er regnet inn. Det er like greit, for inntekter i form av forbedret helse, økt turisme og økt næringsvirksomhet relatert til et OL har ingen studier klart å dokumentere. Og her venter vi fortsatt på svar fra Hanstad om hvorfor han tror denne forskningen er feil.
Gjenbruk av anlegg har vært et gjennomgangstema i debatten om OL. Da kan man merke seg at det kun er satt av 3,5 milliarder til oppgradering og bygging av nye arenaer.
Den forenklete budsjettoppstillingen kan lastes ned her:
http://www.oslo2022.oslo.kommune.no/getfile.php/Oslo2022/Internett%28O22%29/Dokumenter/Budsjett%20Oslo2022%20-%20forenklet%20framstilling.pdf
Når det gjelder budsjettoverskridelser, har jeg også bidratt til forvirringen. Overskridelsene for OL som er anslått av professor Bent Flyveberg ved Oxford University er ikke på 79 %, men på 179 %, altså nærmere en tredobling.
Ved å bruke de siste tallene for offentlige kostnader (de som ble publisert 5. juli) vil det mest sannsynlige beløp som skattebetalerne må ut med bli på mellom 56 og 64 milliarder kroner. Det utgjør mellom 28.000 og 32.000 kroner pr hustand i Norge.
I søknaden om statstøtte er det ikke godt å finne ut av budsjettet da private og offentlige utgifter og investeringer er blandet sammen.
Det er vel derfor Oslo 2022 laget en samlet budsjettoversikt publisert 5. juli. Denne viser at offentlige kostnader anslås til 20-23 milliarder. 3,5 milliarder skal gå til anlegg, 1,5 milliarder til infrastruktur og 14,5 til 17 milliarder til gjennomføring. Jeg kan ikke se at usikre inntekter er regnet inn. Det er like greit, for inntekter i form av forbedret helse, økt turisme og økt næringsvirksomhet relatert til et OL har ingen studier klart å dokumentere. Og her venter vi fortsatt på svar fra Hanstad om hvorfor han tror denne forskningen er feil.
Gjenbruk av anlegg har vært et gjennomgangstema i debatten om OL. Da kan man merke seg at det kun er satt av 3,5 milliarder til oppgradering og bygging av nye arenaer.
Den forenklete budsjettoppstillingen kan lastes ned her:
http://www.oslo2022.oslo.kommune.no/getfile.php/Oslo2022/Internett%28O22%29/Dokumenter/Budsjett%20Oslo2022%20-%20forenklet%20framstilling.pdf
Når det gjelder budsjettoverskridelser, har jeg også bidratt til forvirringen. Overskridelsene for OL som er anslått av professor Bent Flyveberg ved Oxford University er ikke på 79 %, men på 179 %, altså nærmere en tredobling.
Ved å bruke de siste tallene for offentlige kostnader (de som ble publisert 5. juli) vil det mest sannsynlige beløp som skattebetalerne må ut med bli på mellom 56 og 64 milliarder kroner. Det utgjør mellom 28.000 og 32.000 kroner pr hustand i Norge.
mandag 8. juli 2013
Budsjettoverskridelser og OL
Oxford professor Bent Flyvbjerg har arbeidet i en årrekke med å påvise og tallfeste kostnadsoverskridelser i store prosjekter. Disse overskridelser kan ikke forklares av feil eller tilfeldigheter. Han trekker spesielt frem OL prosjekter, der overskridelsene i snitt har vært på 179 %. Det vil si at om budsjettet var 100, endte regningen på 100+179=279.
http://papers.ssrn.com/sol3/papers.cfm?abstract_id=2238053
http://papers.ssrn.com/sol3/papers.cfm?abstract_id=2238053
tirsdag 2. juli 2013
Den store OL-bløffen
Oslo 2022 og idretten har fått utfolde seg i diverse media med både helsider og dobbelt oppslag i tillegg til flotte fargebilder. I tillegg har Oslo kommune gitt 130 millioner kroner for å utrede et OL i Oslo i 2022. Det finnes ikke en eneste motforestilling i dette materiale.
Vi på vår side har ikke fått fem øre for det vi driver med, men vi baserer våre argumenter mot et OL på anvendt forskning, ikke på fromme ønsker og personlig synsing. Vårt budskap er heller ikke særlig lystelig - for noen, og ikke har vi flotte bilder å strø rundt oss med heller.
Regningen for OL i Oslo blir på 52 milliarder kroner. Dette er nok til å bygge 8 Lamdabygg, eller 12 operaer eller 20.000 nye sykehjemsplasser.
Det man sitter igjen med er infrastruktur som vi ikke behøver og arenaer som ikke er det idretten vil ha. Etterbruke av anlegg er bedrøvlig i de aller fleste "OL land". IOC og norske politikere lover økt turisme, økt helse og økt næringsvirksomhet. Ingen av disse effekter er noen gang påvist i andre OL.
De som er for, baserer seg på synsing og fromme ønsker. De som er mot, baserer seg på forskning. Det er OK med et VM en gang i blant, men OL er blitt for stort. I Sochi blir det 96 øvelser. VM i Nordiske grener i 2011 kostet 1,7 milliarder. Et OL blir 30 ganger dyrere.
Hvem tjener på OL? Først og fremst IOC som er en privat bedrift og som lever av dette.
Vi på vår side har ikke fått fem øre for det vi driver med, men vi baserer våre argumenter mot et OL på anvendt forskning, ikke på fromme ønsker og personlig synsing. Vårt budskap er heller ikke særlig lystelig - for noen, og ikke har vi flotte bilder å strø rundt oss med heller.
Regningen for OL i Oslo blir på 52 milliarder kroner. Dette er nok til å bygge 8 Lamdabygg, eller 12 operaer eller 20.000 nye sykehjemsplasser.
Det man sitter igjen med er infrastruktur som vi ikke behøver og arenaer som ikke er det idretten vil ha. Etterbruke av anlegg er bedrøvlig i de aller fleste "OL land". IOC og norske politikere lover økt turisme, økt helse og økt næringsvirksomhet. Ingen av disse effekter er noen gang påvist i andre OL.
De som er for, baserer seg på synsing og fromme ønsker. De som er mot, baserer seg på forskning. Det er OK med et VM en gang i blant, men OL er blitt for stort. I Sochi blir det 96 øvelser. VM i Nordiske grener i 2011 kostet 1,7 milliarder. Et OL blir 30 ganger dyrere.
Hvem tjener på OL? Først og fremst IOC som er en privat bedrift og som lever av dette.
fredag 24. mai 2013
Vin og vineksperter
En svensk lukteekspert har påstått at han kan velge riktig merke i 47 av 50 tilfeller. Det tror vel ingen, ikke vinekspertene heller.
Dette førte til en artikkel om vin og vinsmaking skrevet av Torgrim Eggen i DN fra torsdag 22. mai. For de som mener de har greie på vin, er dette interessant lesning. Ikke så oppmuntrende kanskje, men like fullt interessant.
Jeg har i tillegg følgende kommentarer:
Testing av vin foregår ofte ved at såkalte vineksperter har 4-6 viner foran seg, der de drikker, skyller og spytter. Men vindrikkeren, det vil si meg, drikker jo ikke vin under vinsmaking-omstendigheter, men for eks under et måltid med mange andre smaker tilgjengelig.
Jeg har gjennomført mange eksperimenter opp i gjennom årene, og da må man isolere for alle "tredjevariabler", det vil si forhold som kan virke inn på resultatet og som ikke har noe med det vi skal teste og gjøre. Skal man teste smak, kan man bli influert av pris, farge, leverandør, land, type druer, merke, årgang, flaskedesign, temperatur, tid på døgnet, testsituasjonen i seg selv (man forventer at det er forskjeller, og ellers hvem som er med i et eventuelt testpanel, hvor testen finner sted. Dette kalles målingsrefleks) etc etc.
Det betyr at vinsmaking og testing burde foregå under måltider av ulike slag der testpersonene ikke en gang visste at det var vinen som skulle testes.
En vinsmaking, med en rekke alternative viner på bordet der man drikker, skyller og spytter ut, er overfølsom, det vil si at man kjenner forskjeller som ellers ville bli dekket over i en brukssituasjon. Denne type test er også komparativ, det vil si at man der og da sammenligner flere alternativer noe som også øker sannsynligheten for å finne forskjeller. En slik test skulle i det minste være monadic, det vil si at hver respondent kun får en vin som skal vurderes. En monadic test blir derfor nærmere en brukssituasjon enn en komparativ test.
Dette betyr ikke at det ikke er forskjell på vin. Det betyr bare at det er forskjell på vin.
Dette førte til en artikkel om vin og vinsmaking skrevet av Torgrim Eggen i DN fra torsdag 22. mai. For de som mener de har greie på vin, er dette interessant lesning. Ikke så oppmuntrende kanskje, men like fullt interessant.
Jeg har i tillegg følgende kommentarer:
Testing av vin foregår ofte ved at såkalte vineksperter har 4-6 viner foran seg, der de drikker, skyller og spytter. Men vindrikkeren, det vil si meg, drikker jo ikke vin under vinsmaking-omstendigheter, men for eks under et måltid med mange andre smaker tilgjengelig.
Jeg har gjennomført mange eksperimenter opp i gjennom årene, og da må man isolere for alle "tredjevariabler", det vil si forhold som kan virke inn på resultatet og som ikke har noe med det vi skal teste og gjøre. Skal man teste smak, kan man bli influert av pris, farge, leverandør, land, type druer, merke, årgang, flaskedesign, temperatur, tid på døgnet, testsituasjonen i seg selv (man forventer at det er forskjeller, og ellers hvem som er med i et eventuelt testpanel, hvor testen finner sted. Dette kalles målingsrefleks) etc etc.
Det betyr at vinsmaking og testing burde foregå under måltider av ulike slag der testpersonene ikke en gang visste at det var vinen som skulle testes.
En vinsmaking, med en rekke alternative viner på bordet der man drikker, skyller og spytter ut, er overfølsom, det vil si at man kjenner forskjeller som ellers ville bli dekket over i en brukssituasjon. Denne type test er også komparativ, det vil si at man der og da sammenligner flere alternativer noe som også øker sannsynligheten for å finne forskjeller. En slik test skulle i det minste være monadic, det vil si at hver respondent kun får en vin som skal vurderes. En monadic test blir derfor nærmere en brukssituasjon enn en komparativ test.
Dette betyr ikke at det ikke er forskjell på vin. Det betyr bare at det er forskjell på vin.
mandag 7. januar 2013
Hvorfor har politiet uniform?
Politiet har uniform fordi det skal være lett å identifisere dem som politi. Er man politimann/kvinne må man se ut som en, og da skal uniformen være slik den er. Den skal ikke "pyntes" på med hverken nisselue,alpelue, kalott, turban eller hijab for å fortelle omverdenen om sin religiøse overbevisning. For det er vel oss andre signalene er ment for, de har vel neppe glemt sin overbevisning selv.
Abonner på:
Innlegg (Atom)
