Norges Idretssforbund vil ha OL

Er det ikke overraskende. Norges Idrettsforbund vil ha OL.

Spesialrådgiver Magnus Sverdrup I Norges idrettsforbund skriver i Aftenposten 22.7. at mange demokratiske land har arrangert OL og vil arrangere OL. I hans artikkel ramser han opp en lang rekke land og en lang rekke arrangementer fra Ungdoms OL, EM, VM og til OL uten noe forsøk på å skille mellom dem. VM i Nordiske grener i 2011 kostet Norge ca 2 milliarder kroner, men det inkluderte hoppbakker for 1,8 milliarder. Når det gjelder Ol i 2022 snakker vi om det tidobbelte, og det er før budsjettoverskridelsene som vi vet vil komme.

Vi vet at demokratiske land kan ha planer om OL, men vi vet ikke på hvilket stadium planene er og hva som skjer når diverse frister melder seg. 12 demokratiske land har vært interessert i OL i 2022, men nå er det bare er ett demokratisk land igjen, nemlig Norge. Magnus Sverdrup burde søke å finne ut av hvorfor de andre landene har trukket seg.

At en idrettsorganisasjon som NIF vil ha idrettstevner, er ikke overraskende. Men fra den kanten har jeg ennå til gode å se noen motforestillinger til et gigantarrangement som jo OL er. Det skrives ingenting om at OL penger kan bli tatt fra anlegg som idretten trenger langt mer enn OL anlegg. Jeg hører ingenting fra idretten om at OL kanskje ikke bringer med seg alle de fordelene som loves og som brukes som salgsargument overfor politikerne. NIF snakker om en motstand mot Lillehammer OL som ikke fant sted. NIF snakker om alle godene Lillehammer oppnådde etter 1994, goder som aldri kom. Jeg hører ingenting om budsjettoverskridelser som i gjennomsnitt har vært på 179 % fra 1960 og til 2010 og som kan ramme idretten.

Magnus Sverdrup har åpenbart heller ikke fått med seg at OL ikke er noe man vinner, det er noe man kjøper av IOC, med samfunnets penger. Så tittelen på hans artikkel: "Et mer helhetlig bilde" er ikke særlig dekkende.

OL Oslo2022. Et gigantisk opplegg med grumsete motiver

Vinter OL i Sotsji hadde 98 øvelser. Det er det samme som 98 verdensmesterskap som alle foregår innenfor en ramme på 14 dager. Jan Arild Snoen i Minerva foreslår å dele OL på flere land eller flere områder slik man gjør i fortball VM. Men hvorfor bare dele OL geografisk, hvorfor ikke også i tid? Strekk OL ut i tid og del det inn i ulike grupper av disipliner og fordel det på flere naboland. At dette i praksis vil føre til at OL kommer til å ligne på et VM, får man leve med. Nordmenn vil antagelig uansett bare følge med på de nordiske grener, skiskyting, alpint og kanskje litt hockey.

At så mye foregår på en gang krever altfor store og dyre arenaer med begrenset etterbruk, ny infrastruktur som ikke er tilpasset hverdagen samt store vedlikeholdskostnader. Det er også begrenset hva TV publikummet får med seg da det nødvendigvis må bli parallelle sendinger. Etter min mening har OL utspilt sin rolle.

Hvis befolkningen trenger inspirasjon for å drive idrett kan vi trøste oss med at Norge siden har 1947 har arrangert 30 VM i vinteridretter i tillegg til OL i 1952 og 1994, og dessuten diverse World Cup renn.

Oslo2022 har til nå brukt 320 millioner kroner til utredninger. Og pengene strømmer fortsatt ut av kassa. Ikke til utredninger, men til markedsføring av et OL overfor hvem da? Jo, først og fremst overfor den norske regjeringen, ikke overfor IOC for det er ikke nødvendig. IOC vil be på sine knær for at vi skal ta arrangementet da alternativene er ett-parti stater, som er et fint uttrykk for diktaturer.

Hvem vi ha et OL? Det er fire grunner slik jeg ser det: (1) Oslo kommune vil ha staten til å betale for arenaer i Oslo, (2) idretten tror ikke at det kommer penger fort nok til de arenaer de trenger og da er det bedre med feil arenaer enn ingen arenaer, (3) det er naive politikere som tror at et OL vil føre til økt næringsvirksomhet, flere arbeidsplasser og flere turister (forskning har vist at dette ikke skjer), og (4)de som er direkte berørt av det som skal bygges.

Myten om elektriske biler

En ennå ikke publisert studie har vist at det staten gir av fordeler for elektriske biler (fritak for engangsavgift, moms etc), ikke er lønnsomt. Andre tiltak ville ha bedre effekt. Elektriske biler kan være fornuftig for den enkelte, men ikke for samfunnet, i et CO2 perspektiv. Det skyldes all den energi som går med til produksjon og destruksjon av batteriene.

Tesla har ny teknologi og har vært smarte, og de forventer å selge 21.000 S modeller i 2013. I USA, som ikke har våre avgifter, koster bilen 71.000 $ + lokal skatt (som regel 8%). For den prisen får man i verdens største billand, en BMW 740 med 315 hk. Eller en Mercedes E class 4x4 på 402 hk (61.000 $). Man må være ganske religiøs for å kjøpe en Tesla S i land uten vår avgiftspolitikk.

Det er ingen tvil om at Tesla har fått fart på en prosess når det gjelder biler og drivstoff. Men noe gjennombrudd blir det ikke før GM, Ford, VW og Toyota går inn med full tyngde. Det gjør de ikke ennå pga lave bensinpriser. Det vi ser i dag er flørting med myndighetene gjennom hybridbiler, som er litt gibort-og-taigjen. Så løsningen tror jeg blir statlige påbud. Endringer i energi- og miljøspørsmål må vedtas.

Den største utgiften ved å ha bil er avskrivninger. Å kjøpe en elektrisk bil i dag, kan bli dyrt. Utviklingen går i rasende fart, så allerede til neste år er din nye Nissan Leaf verdt halvparten.

OL og floskler

"Virkelighetsfjernt at en debatt om et samfunnsprosjekt til 20-30 milliarder, preges av floskler og et tilnærmet konstant fravær av faglige vurderinger. Hva er virkeligheten? Jo, at et OL kan bli paradigmeskifte for industrien som er større enn fiskeri, skog- og jordbruk tilsammen; årlig omsetter 110 milliarder kroner, sysselsetter 160.000 mennesker Norge rundt: Turismen.

Når akademia og andre omtaler OL som 16-dagers idrettsfest, forteller det om et blodfattig kunnskapsnivå. Vi hadde ikke hentet opp mange flasker olje hvis dette var innovasjonsgraden hos forskere og ingeniører i oljeindustrien".

Sitatet er hentet fra en artikkel skrevet av PR strateg Bjørn Jacobsen og publisert i Aftenposten 5.9.2013. Til det er å bemerke:

Vi som ikke synes OL er en god ide, er altså virkelighetsfjerne og kommer med floskler. Det må være i motsetning til de som er FOR et OL? Det må være en dårlig PR strategi å karakterisere motstanderne som kunnskapsløse og samtidig påstå at man selv sitter på "sannheten". Når man brukte 9 milliarder pund (ca 85 milliarder kroner) i London i 2012 og 1,8 milliarder dollar (ca 10 milliarder kroner) i Vancouver, vil man selvsagt få noe igjen. Men det er ikke det samme som at det er riktig bruk av pengene.

Vi som ikke synes OL er noen god ide og som også er akademikere, baserer våre synspunkter på forskning publisert i anerkjente vitenskapelige tidsskrifter. Hva bygger herr Jacobsen sine synspunkter på?

Turister kommer når turisttilbudene er attraktive.

Media vil ha OL til Oslo i 2022

Media er ikke nøytrale når det gjelder diskusjonen rundt OL. Tilhengerne får breie seg og grunnen er enkel. Media vil ha OL. Da kan de skrive om kampen om å få lekene, om vinnere og tapere, om bygging av arenaer, om budsjettoverskridelser, om krangel mellom ledere, om krangel om åpnings- og avslutningseremonier (som i 1994), om utøvere som gjør det bra, eller som gjør det dårlig eller kranger seg i mellom, om uventede problemer, om pamper og deres livsstil, om hvem som får sitte sammen med kongen og hvem som ikke får sitte sammen med kongen.

Om det ikke blir noen søknad, vil det stå at det ikke ble noen søknad.

(Fritt etter professor Erik Olson, BI).

Har IOC noe å selge?

Hva er det egentlig IOC har å selge? De bidrar omtrent ikke med penger, de arrangerer ikke noe stevne, de bygger ingenting, de forlanger sikkerhet og luksuriøse hotellrom og betalte reiser, de sender et 7000 siders dokument til arrangørlandene som de ikke kjenner til selv en gang.
Et "OL" klarer vel Norge helt på egenhånd? I redusert utgave.

Generalsekretær Inge Andersen bløffer om OL budsjetter

De to Oxford forskerne, Bent Flyvberg og Allison Stewart har fremlagt en rapport som viser at kostnadene til OL siden 1960 i gjennomsnitt har gått 179 % over budsjett. Dette stemmer ikke, sier IOCs Gerhard Heiberg til NRK i dag, "vi har papirer som viser noe annet". Ja, så la oss få se de papirene, da, si vi kan vurdere selv. Videre påstår Inge Andersen, generalsekretær i Norges Idrettsforbund at vi Nordmenn åpenbart har bedre kontroll med pengene enn andre, og henviser til at OL på Lillehammer holdt budsjettet og det samme gjorde VM på ski i 2011.

Dette er ikke riktig. Lillehammer kommune oppga i sin første henvendelse til staten at prosjektet ville koste ca. en milliard 1984-kroner. Etter statens gjennomgang av tallmaterialet ble statsgarantien for 1994-lekene i 1987 satt til vel 1,8 milliarder kroner. Ved utgangen av 1990 var kostnadene budsjettert til 7 milliarder. I tillegg ble det bevilget over to milliarder til veier og annen infrastruktur (Kilde: "Forskning", Februar 1994). Kan man da si at Lillehammer holdt budsjettet?

Inge Andersen påstår også at VM på ski i 2011 holdt budsjettet. Ski-VM i 2011 ble en kostbar affære for Oslo by. Fra de første anslagene på 21 millioner for nødvendig ombygging kom den endelige regningen for ny storbakke, normalbakke og langrennsanlegg på nær 1,9 milliarder. Frps byråd Anette Wiig Bryn måtte gå av på grunn av budsjettsprekken (Kilde: Gudmund Skjeldal, Morgenbladet, mars 2012).