Myten om elektriske biler

En ennå ikke publisert studie har vist at det staten gir av fordeler for elektriske biler (fritak for engangsavgift, moms etc), ikke er lønnsomt. Andre tiltak ville ha bedre effekt. Elektriske biler kan være fornuftig for den enkelte, men ikke for samfunnet, i et CO2 perspektiv. Det skyldes all den energi som går med til produksjon og destruksjon av batteriene.

Tesla har ny teknologi og har vært smarte, og de forventer å selge 21.000 S modeller i 2013. I USA, som ikke har våre avgifter, koster bilen 71.000 $ + lokal skatt (som regel 8%). For den prisen får man i verdens største billand, en BMW 740 med 315 hk. Eller en Mercedes E class 4x4 på 402 hk (61.000 $). Man må være ganske religiøs for å kjøpe en Tesla S i land uten vår avgiftspolitikk.

Det er ingen tvil om at Tesla har fått fart på en prosess når det gjelder biler og drivstoff. Men noe gjennombrudd blir det ikke før GM, Ford, VW og Toyota går inn med full tyngde. Det gjør de ikke ennå pga lave bensinpriser. Det vi ser i dag er flørting med myndighetene gjennom hybridbiler, som er litt gibort-og-taigjen. Så løsningen tror jeg blir statlige påbud. Endringer i energi- og miljøspørsmål må vedtas.

Den største utgiften ved å ha bil er avskrivninger. Å kjøpe en elektrisk bil i dag, kan bli dyrt. Utviklingen går i rasende fart, så allerede til neste år er din nye Nissan Leaf verdt halvparten.

OL og floskler

"Virkelighetsfjernt at en debatt om et samfunnsprosjekt til 20-30 milliarder, preges av floskler og et tilnærmet konstant fravær av faglige vurderinger. Hva er virkeligheten? Jo, at et OL kan bli paradigmeskifte for industrien som er større enn fiskeri, skog- og jordbruk tilsammen; årlig omsetter 110 milliarder kroner, sysselsetter 160.000 mennesker Norge rundt: Turismen.

Når akademia og andre omtaler OL som 16-dagers idrettsfest, forteller det om et blodfattig kunnskapsnivå. Vi hadde ikke hentet opp mange flasker olje hvis dette var innovasjonsgraden hos forskere og ingeniører i oljeindustrien".

Sitatet er hentet fra en artikkel skrevet av PR strateg Bjørn Jacobsen og publisert i Aftenposten 5.9.2013. Til det er å bemerke:

Vi som ikke synes OL er en god ide, er altså virkelighetsfjerne og kommer med floskler. Det må være i motsetning til de som er FOR et OL? Det må være en dårlig PR strategi å karakterisere motstanderne som kunnskapsløse og samtidig påstå at man selv sitter på "sannheten". Når man brukte 9 milliarder pund (ca 85 milliarder kroner) i London i 2012 og 1,8 milliarder dollar (ca 10 milliarder kroner) i Vancouver, vil man selvsagt få noe igjen. Men det er ikke det samme som at det er riktig bruk av pengene.

Vi som ikke synes OL er noen god ide og som også er akademikere, baserer våre synspunkter på forskning publisert i anerkjente vitenskapelige tidsskrifter. Hva bygger herr Jacobsen sine synspunkter på?

Turister kommer når turisttilbudene er attraktive.

Media vil ha OL til Oslo i 2022

Media er ikke nøytrale når det gjelder diskusjonen rundt OL. Tilhengerne får breie seg og grunnen er enkel. Media vil ha OL. Da kan de skrive om kampen om å få lekene, om vinnere og tapere, om bygging av arenaer, om budsjettoverskridelser, om krangel mellom ledere, om krangel om åpnings- og avslutningseremonier (som i 1994), om utøvere som gjør det bra, eller som gjør det dårlig eller kranger seg i mellom, om uventede problemer, om pamper og deres livsstil, om hvem som får sitte sammen med kongen og hvem som ikke får sitte sammen med kongen.

Om det ikke blir noen søknad, vil det stå at det ikke ble noen søknad.

(Fritt etter professor Erik Olson, BI).

Har IOC noe å selge?

Hva er det egentlig IOC har å selge? De bidrar omtrent ikke med penger, de arrangerer ikke noe stevne, de bygger ingenting, de forlanger sikkerhet og luksuriøse hotellrom og betalte reiser, de sender et 7000 siders dokument til arrangørlandene som de ikke kjenner til selv en gang.
Et "OL" klarer vel Norge helt på egenhånd? I redusert utgave.

Generalsekretær Inge Andersen bløffer om OL budsjetter

De to Oxford forskerne, Bent Flyvberg og Allison Stewart har fremlagt en rapport som viser at kostnadene til OL siden 1960 i gjennomsnitt har gått 179 % over budsjett. Dette stemmer ikke, sier IOCs Gerhard Heiberg til NRK i dag, "vi har papirer som viser noe annet". Ja, så la oss få se de papirene, da, si vi kan vurdere selv. Videre påstår Inge Andersen, generalsekretær i Norges Idrettsforbund at vi Nordmenn åpenbart har bedre kontroll med pengene enn andre, og henviser til at OL på Lillehammer holdt budsjettet og det samme gjorde VM på ski i 2011.

Dette er ikke riktig. Lillehammer kommune oppga i sin første henvendelse til staten at prosjektet ville koste ca. en milliard 1984-kroner. Etter statens gjennomgang av tallmaterialet ble statsgarantien for 1994-lekene i 1987 satt til vel 1,8 milliarder kroner. Ved utgangen av 1990 var kostnadene budsjettert til 7 milliarder. I tillegg ble det bevilget over to milliarder til veier og annen infrastruktur (Kilde: "Forskning", Februar 1994). Kan man da si at Lillehammer holdt budsjettet?

Inge Andersen påstår også at VM på ski i 2011 holdt budsjettet. Ski-VM i 2011 ble en kostbar affære for Oslo by. Fra de første anslagene på 21 millioner for nødvendig ombygging kom den endelige regningen for ny storbakke, normalbakke og langrennsanlegg på nær 1,9 milliarder. Frps byråd Anette Wiig Bryn måtte gå av på grunn av budsjettsprekken (Kilde: Gudmund Skjeldal, Morgenbladet, mars 2012).

Arven fra Lillehammer OL

Alt gikk ikke så greit etter OL på Lillehammer. Informasjonssjef Marianne Skou, som var i informasjonsavdelingen i LOOC (Lillehammer Olympic Organissation Committee) viser til mange positive sider relatert til etterbruk. Vi som har andre meninger, er akademiske surpomper. Følgende innlegg skrevet av meg ble publisert i Dagens Næringsliv i dag (13.august 2013):

Jeg viser til ditt innlegg I DN 31. juli, Marianne B. Skou, der du kaller folk med andre meninger enn deg, for surpomper. Det ser ikke ut til at du har fått med deg noen viktige poenger.
Vi akademiske surpomper er ikke imot større idrettsarrangementer, vi er imot et arrangement som omfatter 96 øvelser (Vancouver) og som forutsetter investeringer i anlegg vi ellers aldri hadde investert i da IOC stiller strenge krav til arenaer et cetera. Og IOC kommer ikke inn med penger. De inntektene Oslo 2022 har anslått (6,5 milliarder kroner) har heller ingen andre klart å påvise. Så regningen blir sendt til norske skattebetalere.

Du fremhever positive effekter i Lillehammer, dokumentert i en konsulentrapport. Du fremhever at Kvitfjell-anlegget skapte 450 arbeidsplasser. Det er sikkert riktig, men disse arbeidsplassene er avhengig av bruk av midler fra etterbruksfondet.

Du nevner ikke at Hafjell gikk konkurs og i mange år ble drevet for bankens regning. Kvitfjell har vært nesten konkurs og OL-løypene er for vanskelige for den vanlige alpinist. Videre at Håkonshallen gikk konkurs, det samme trolig for fjellhallen i Gjøvik og i Vikingskipet arrangerer man hundeutstillinger. Det er oss bekjent ikke kommet noen ishockeyspillere fra Gjøvik, skøyteløpere fra Hamar eller alpinister av betydning fra Lillehammer etter OL.

Konklusjonen er at man bruker de argumentene som passer og underslår fakta som ikke passer med ens eget syn.

Overskridelsene vil antagelig ikke bli på 100 prosent, de vil bli på 179 prosent. Oxford-professor Bent Flyvberg har gått igjennom OL og andre store arrangementer siden 1960 og resultatene viser slike overskridelser.

Vi har kontakt med ikke navngitte personer som jobbet i og for LOOC og som har andre meninger enn deg. OL på Lillehammer ble solgt inn med et budsjett på 1,7 milliarder kroner, men endte på syv milliarder kroner. Det budsjettet holdt man. Men når man skal sammenligne regnskap med budsjett, må man jo sammenligne med det budsjettet man startet med. Vi har fått vite at i en periode før 1994 var budsjettet oppe i 20 milliarder kroner. Så kom Gerhard Heiberg og beordret LOOC til å kutte budsjettet til halvparten. Deretter til syv milliarder.

Enten vet du dette og underslår det, eller du var ikke på et nivå i LOOC som muliggjorde tilgang til den informasjonen.

Hans Mathias Thjømøe, siviløkonom, dr.philos.

OL gir ikke de effekter som tilhengerne lover

I dagens Næringslive for 31.7. kommenterer Dag Vidar Hanstad min artikkel som viser at OL opp igjennom tidene ikke har hatt den effekt verken på turisme, næringsliv eller arbeidsplasser som blir lovet når man selger inn prosjektet til de som tar avgjørelsen, nemlig arrangørlandets regjering. Hanstad viser til hyllemeter med IOC og OL artikler. Da kunne han spandere å trekke frem i hvert fall èn artikkel som dokumenterer de lovede effekter. Sammen med kollega Harald Biong var vi vært igjennom store internasjonale litteraturbaser, men foreløpig ikke funnet en eneste en.

Hanstad henviser til professor Håvard Teigen på Lillehammer som skal ha uttalt at OL har hatt stor betydning for Lillehammerområdet. I et intervju med Klassekampen 12. februar 2009, sier imidlertid Teigen følgende:

"Det er vanskeleg å sjå ut frå statistikken at Lillehammer har hatt ei betre sysselsetjingsutvikling enn samanliknbare regionar etter OL, seier professor ved Høgskolen på Lillehammer Håvard Teigen.
Ein rapport frå Høgskolen på Lillehammer frå 2007 fastslo at alle av dei 260 arbeidsplassane som har oppstått i lys av OL, er avhengige av pengar frå Etterbruksfondet for å haldast oppe.
"Til trass for OL-arrangementet og den store aktiviteten som er generert av Olympiaparken A/S i ettertid, har reiselivsnæringa hatt ei påfallande dårleg utvikling i sjølve Lillehammer. Denne aktiviteten og sysselsetjinga har vore basert på 8-10 millionar i årleg subsidiering frå etterbruksfondet. Når dette fondet er tomt om nokre år, kan konsekvensane både for Lillehammer og OL-anlegga bli svært alvorlege, seier Teigen."

Andre studier viser det samme. Så hvis man skal benytte OL på Lillehammer som en illustrasjon på hva et OL kan føre med seg av positive effekter, er det et dårlig valg. Spørsmålet er altså hva som er et godt valg. Hvor er artiklene som kan sannsynliggjøre de budsjetterte inntekter for Oslo 2022 på ca 6,5 milliarder kroner? Og videre, hvor fornuftig er det å bygge en ishall til 750 millioner kroner for senere å bruke mange millioner for å plukke den fra hverandre? Hvorfor gå veien om et OL der man ellers "bare" har budsjettert med 3,5 milliarder til anlegg, mens det er budsjettert med hele 17 milliarder til gjennomføring. Hvilken gjenbruk har gjennomføringen? Det blir som et fyrverkeri, bang, og pengene er vekk.