Forskerne Andreassen og Gustafsson ved BI skriver i en artikkel i DN lørdag 4.2. at Ikeakunder føler en ekstra lykke ved å skru sammen møblene selv. Kunden bidrar altså til produksjonen. Men det går i mot andre trender der vi alle i større og større grad kjøper oss både barnevakt, husvask, hjulskift, snømåking, plenklipping, husmaling, middagslaging etc.
Ingen skal fortelle meg at Ikea lar skunden skru selv for å kunne gi dem en merverdi. Det er Ikea som får en merverdi ved billig transport (flatpakker) og at kunden gjør en jobb de selv ellers måtte ha gjort. Konsekvensen av dette Ikearessonnementet vil være at helst skulle kunden gå ut i skauen å sage ned et tre for så å lage det skapet de vil ha. Det ville gi maksimal lykke.
Det henvises til en artikkel av Professor Prahalal at kunden blant annet kan medvirke til problemløsning. Men det har da vel kunder alltid gjort? De fleste bedrifter er ikke i stand til å løse et problem som oppstår på en tilfredsstillende måte, derfor må kunden selv bidra, og bidraget er neppe lystbetont. Dårlig kvalitetskontroll i mange bransjer fører også til at man føler at man har kjøpt et byggesett når man har kjøpt en ny bil. Og det er vel bare Harley-Davidson eiere som er mer opptatt av å skru enn av å kjøre.
I starten av artikkelen sier de at Ikeamodellen gir økt verdi for kunden, på slutten av artikkelen sier de at kunden slett ikke har lyst til å bidra til å løse problemet. Rådet til bedriftene må være at om problemer oppstår, løs det på en profesjonell måte. I tillegg bør kvalitetskontrollen skjerpes for de produkter de selger. Vi liker ikke byggesett.
mandag 6. februar 2012
mandag 16. januar 2012
Bøker er ikke vanlige produkter
Professor Karine Nyborg kommer med noen merkeverdige kommentarer til den såkalte Bransjeavtalen i Aftenposten 13.1. Bransjeavtalen er altså en avtale mellom forlag og bokhandlere der forlaget bestemmer prisene for en gitt tidsperiode. Dette utelukker derved priskonkurranse.
Motivet for Bransjeavtalen var, så vidt jeg vet, at den skulle sikre distribusjon av bøker over et stort geografisk område ved at også små bokhandlere ville kunne eksistere. Den faste prisen innebar derved at marginene for bokhandleren var relativ høy. Gjelder dette motivet i dag, med netthandel, e-bøker etc.? Neppe.
Nyborgs argumentasjon for å beholde fastprisavtalen, var at konkurransen derved ikke kan foregå på pris, men derimot på andre kriterier. Et av dem er informasjon. Dette forutsetter at kunden selv ikke er i stand til å vurdere det produktet han/hun anskaffer. Mangel på informasjon hos kundene er et fenomen som gjelder for omtent alle forbruksvarer, men er avhengig av hva man mener med informasjon og avhengig av hva kunden selv ønsker av informasjon. Det ville vært interessant å vite hva slags informasjon Karine Nyborg har om den bilen hun kjører, for eksempel dreiemomentet. Det vet hun antagelig ikke, men spiller det noen rolle? Nei. Derimot stoler de fleste kunder på en forhandlers anbefaling når behopvet er definert. Dessuten utelukker ikke priskonkurranse ”informasjonskonkurranse”. I de aller fleste bransjer finnes begge deler, og en selgers anbefaling er en del av dette bildet.
Hun påpeker videre at økonomisk teori tilsier at produktområder med høye faste kostnader og lave produksjonskostnader, ikke er egner seg for et fritt marked. Det beste eksempel på en slik situasjon er produksjon av dataprogrammer. Der har de høye utviklingskonstnader. Selges produktet online, er produksjonskostnadene for det enkelte program lik null. Derfor skulle ikke et fritt marked egne seg for denne industrien. Hva slags markedssystem mener Nyborg ville egne seg?
Når det gjelder Karine Nyborgs filosofering over hvordan priser og inntjening vil kunne utvikle seg i et fritt marked, virker det som om hun er på feil banehalvdel. Sammenhengen mellom den prisen man må ha for å dekke kostnadene og kundens betalingsvillighet er en problemstilling alle bedrifter er opptatte av. Vil ikke kunden betale det man må ha, kan det skyldes at den verdien kunden blir tilbudt ikke står i forhold til innsatsen. Og i likhet med bøker, vet de fleste kunder ikke hva de har kjøpt før produktet har vært i bruk en stund. Priskonkurranse er heller ikke destruktiv som hun hevder, den er konstruktiv. I 1979 kostet en 24” farge-TV kr 6200.-. I dagens pengeverdi blir det ca kr 16.700.-. I dag får man en 24” LCD TV for ca kr 1700, og det er en TV med langt bedre spesifikasjoner enn 1980 modellen. Er denne utviklingen destruktiv?
Hvis en bok om ”Journalistenes sjeleliv” ikke selger (et eksempel Nyborg trekker frem) er antagelig årsaken først og fremst at kundene ikke vil ha den til den prisen som forlanges. Nyborg virker også som om hun er forbauset over at enkelte produkter ikke lar seg selge til den prisen noen må ha. Dette skjer hver dag i alle bransjer både i Norge og ellers i verden. Det burde en økonom vite.
Motivet for Bransjeavtalen var, så vidt jeg vet, at den skulle sikre distribusjon av bøker over et stort geografisk område ved at også små bokhandlere ville kunne eksistere. Den faste prisen innebar derved at marginene for bokhandleren var relativ høy. Gjelder dette motivet i dag, med netthandel, e-bøker etc.? Neppe.
Nyborgs argumentasjon for å beholde fastprisavtalen, var at konkurransen derved ikke kan foregå på pris, men derimot på andre kriterier. Et av dem er informasjon. Dette forutsetter at kunden selv ikke er i stand til å vurdere det produktet han/hun anskaffer. Mangel på informasjon hos kundene er et fenomen som gjelder for omtent alle forbruksvarer, men er avhengig av hva man mener med informasjon og avhengig av hva kunden selv ønsker av informasjon. Det ville vært interessant å vite hva slags informasjon Karine Nyborg har om den bilen hun kjører, for eksempel dreiemomentet. Det vet hun antagelig ikke, men spiller det noen rolle? Nei. Derimot stoler de fleste kunder på en forhandlers anbefaling når behopvet er definert. Dessuten utelukker ikke priskonkurranse ”informasjonskonkurranse”. I de aller fleste bransjer finnes begge deler, og en selgers anbefaling er en del av dette bildet.
Hun påpeker videre at økonomisk teori tilsier at produktområder med høye faste kostnader og lave produksjonskostnader, ikke er egner seg for et fritt marked. Det beste eksempel på en slik situasjon er produksjon av dataprogrammer. Der har de høye utviklingskonstnader. Selges produktet online, er produksjonskostnadene for det enkelte program lik null. Derfor skulle ikke et fritt marked egne seg for denne industrien. Hva slags markedssystem mener Nyborg ville egne seg?
Når det gjelder Karine Nyborgs filosofering over hvordan priser og inntjening vil kunne utvikle seg i et fritt marked, virker det som om hun er på feil banehalvdel. Sammenhengen mellom den prisen man må ha for å dekke kostnadene og kundens betalingsvillighet er en problemstilling alle bedrifter er opptatte av. Vil ikke kunden betale det man må ha, kan det skyldes at den verdien kunden blir tilbudt ikke står i forhold til innsatsen. Og i likhet med bøker, vet de fleste kunder ikke hva de har kjøpt før produktet har vært i bruk en stund. Priskonkurranse er heller ikke destruktiv som hun hevder, den er konstruktiv. I 1979 kostet en 24” farge-TV kr 6200.-. I dagens pengeverdi blir det ca kr 16.700.-. I dag får man en 24” LCD TV for ca kr 1700, og det er en TV med langt bedre spesifikasjoner enn 1980 modellen. Er denne utviklingen destruktiv?
Hvis en bok om ”Journalistenes sjeleliv” ikke selger (et eksempel Nyborg trekker frem) er antagelig årsaken først og fremst at kundene ikke vil ha den til den prisen som forlanges. Nyborg virker også som om hun er forbauset over at enkelte produkter ikke lar seg selge til den prisen noen må ha. Dette skjer hver dag i alle bransjer både i Norge og ellers i verden. Det burde en økonom vite.
mandag 9. januar 2012
Tog og Tull
Flytoget var et luftslott og er det faktisk ennå. Omsetningen i 2010 var på 760 mill kroner med et driftsresultatet på + kr 148 millioner. Men de går med et "lissom-overskudd". Flytoget har ikke kapitalkostnader da staten strøk 7 milliarder i gjeld. Med en rentesats på bare 3 % ville denne gjelden utgjøre 210 millioner i renter pr år. Så regnskapet viser egentlig et underskudd på kr 62 millioner. Flytoget hadde 5,6 millioner passasjerer i 2010. Det betyr at samfunnet har subsidert hver passasjer med 11 kroner pr reise. Tar vi med at lånet på 7 milliarder også skulle tilbakebetales, ser regnskaet riktig ille ut for Flytoget. For å drive denne "pølsebua", som bare kjører frem og tilbake mellom Drammen og Gardermoen, skal administerende direktør ha kr 1,7 mill. pr år. I tillegg krever driften 298 dagsverk.
Noen omtrentlige overslag: Flytoget koster kr 200 fra Asker og til Gardermoen. Med kapitalkostnader skulle hver tur koste 211 kroner, med en rekke forbehold (alle reiser jo ikke fra Asker). Men NSB vil også være med og tar kr 108 for den samme turen. Hvis vi regner med at kostnadene for NSB for Asker-Gardermoen er omtrent som for Flytoget, betyr det at "noen" det vil si skattebetalerne, subsiderer hver reise med 211-108=103 kroner pr tur.
Konklusjon: Nedlegg Flytoget og la NSB overta. De trenger neppe å ta med seg alle 298 dagsverkene for å administrere denne strekningen. Jeg kan derved slippe unna med kr 108 pr reise til Gardermoen - resten betales av samfunnet der de aller fleste aldri benytter tog til Gardermoen.
Noen omtrentlige overslag: Flytoget koster kr 200 fra Asker og til Gardermoen. Med kapitalkostnader skulle hver tur koste 211 kroner, med en rekke forbehold (alle reiser jo ikke fra Asker). Men NSB vil også være med og tar kr 108 for den samme turen. Hvis vi regner med at kostnadene for NSB for Asker-Gardermoen er omtrent som for Flytoget, betyr det at "noen" det vil si skattebetalerne, subsiderer hver reise med 211-108=103 kroner pr tur.
Konklusjon: Nedlegg Flytoget og la NSB overta. De trenger neppe å ta med seg alle 298 dagsverkene for å administrere denne strekningen. Jeg kan derved slippe unna med kr 108 pr reise til Gardermoen - resten betales av samfunnet der de aller fleste aldri benytter tog til Gardermoen.
onsdag 19. oktober 2011
Bertel O. Steen - Norges dummeste bilimportør
Den norske Peugeot forhandleren Bertel O. Steen, avviser fullstendig Forbrukerrådets nye undersøkelse om bilgarantier der de kommer dårlig ut. I en kommentar til undersøkelsen går Bertel O. Steen til og med til angrep på Forbrukerrådet og mener at deres undersøkelse er spill for galleriet.
De sier også at det er fem års garanti på slitedeler, men ikke på slitasje. Hva er det de egentlig sier her?
Den norske Peugeot forhandleren må være Norges dummeste forhandler i et marked der svært mange biler er dønn like og der konkurransen derfor dreier seg over til service og kundetilfredshet.
De sier også at det er fem års garanti på slitedeler, men ikke på slitasje. Hva er det de egentlig sier her?
Den norske Peugeot forhandleren må være Norges dummeste forhandler i et marked der svært mange biler er dønn like og der konkurransen derfor dreier seg over til service og kundetilfredshet.
mandag 17. oktober 2011
NSB og bot
NSB må betale en bot på 24 millioner kroner til staten fordi de ikke klarer å skaffe nok sitteplasser.
På grunn av boten, må NSB søke om 24 millioner kroner ekstra fra staten for å få råd til flere sitteplasser.
På grunn av boten, må NSB søke om 24 millioner kroner ekstra fra staten for å få råd til flere sitteplasser.
tirsdag 11. oktober 2011
Bilavgifter
I 2007 sa myndighetene at man skulle kjøre diesel. For å støtte dieselkjøp, ble avgiftene redusert. I dag skal man IKKE kjøpe diesel da "noen" plutselig oppdaget at dieselbiler slapp ut NOX. De som lot seg lure i perioden 2007 til 2010 vil med sin dieselbil ikke kunne kjøre visse steder på visse tider av døgnet.
Dette er jo det rene lureri. Og jeg er en av dem som ble lurt. Jeg spanderte til og med kr 10.000 på et partikkelfilter som viser seg å gjøre ting verre.
Nå skal det være hybrid. Toyota var først med sin Prius. Men Prius er en miljøbløff. Ikke for den enkelte, men for samfunnet. På grunn av store energimengder for å produsere og destruere batteriene, må bilen kjøres 26.000 km i året i 5 år, før man får en CO2 gevinst. I tillegg kjører man rundt med ekstra 50 kg som er vekten av batteriene.
Ting jeg lurer på:
1. Hvor mye av foruresningen i byene skyldes dieselbiler, og hvor mye skyldes for eksempel oljefyring og vedfyring?
2. Når plug-in hybridbilene kommer og vi får 1 million av dem, hva hender med kraftnettet når alle kobler seg inn samtidig om natten? Hvor skal man ta strømmen fra? Kullfyrte kraftverk i Danmark?
3. SV politiker Inga Marte Torkildsen mener det ikke er noe problem og sykle rundt for å hente barn og å gå i butikken. Er det mange som er enige med henne?
Dette er jo det rene lureri. Og jeg er en av dem som ble lurt. Jeg spanderte til og med kr 10.000 på et partikkelfilter som viser seg å gjøre ting verre.
Nå skal det være hybrid. Toyota var først med sin Prius. Men Prius er en miljøbløff. Ikke for den enkelte, men for samfunnet. På grunn av store energimengder for å produsere og destruere batteriene, må bilen kjøres 26.000 km i året i 5 år, før man får en CO2 gevinst. I tillegg kjører man rundt med ekstra 50 kg som er vekten av batteriene.
Ting jeg lurer på:
1. Hvor mye av foruresningen i byene skyldes dieselbiler, og hvor mye skyldes for eksempel oljefyring og vedfyring?
2. Når plug-in hybridbilene kommer og vi får 1 million av dem, hva hender med kraftnettet når alle kobler seg inn samtidig om natten? Hvor skal man ta strømmen fra? Kullfyrte kraftverk i Danmark?
3. SV politiker Inga Marte Torkildsen mener det ikke er noe problem og sykle rundt for å hente barn og å gå i butikken. Er det mange som er enige med henne?
søndag 21. august 2011
Stem på de rød-grønne
Tragedien 22. juli vil ikke endre noe for folk flest. Om seks måneder er Norge akkurat der vi var før hendelsen, selvsagt med unntak av de som ble direkte berørt.
Stoltenberg gjorde en glimrende jobb, men han leder en regjering som har laget systemene som førte til at politiet brukte unødig lang tid og at 10 av våre best trente politifolk lett kunne ha druknet i Tyrifjorden etter en ferd med en latterlig liten gummibåt. Ett skudd fra Breivik og de hadde gått rett til bunns - det så forresten ut til at de kunne ha gått til bunns uansett hadde det ikke vært for en årvåken turist.
Beredskapen var så elendig at i stedet for skryt for håndtering av krisen etter at den hadde oppstått, burde det vurderes å sette justisministeren under tiltale for tjenesteforsømmelse.
Stoltenberg gjorde en glimrende jobb, men han leder en regjering som har laget systemene som førte til at politiet brukte unødig lang tid og at 10 av våre best trente politifolk lett kunne ha druknet i Tyrifjorden etter en ferd med en latterlig liten gummibåt. Ett skudd fra Breivik og de hadde gått rett til bunns - det så forresten ut til at de kunne ha gått til bunns uansett hadde det ikke vært for en årvåken turist.
Beredskapen var så elendig at i stedet for skryt for håndtering av krisen etter at den hadde oppstått, burde det vurderes å sette justisministeren under tiltale for tjenesteforsømmelse.
Abonner på:
Innlegg (Atom)
