Debatten om sosiale media begynner å ta noen underlige former. Noen mener at det finnes to grupper - de religiøse og de som ikke forstår noe.
Det er imildertid flere enn to typer oppfatninger av sosiale media. I den ene enden har vi altså de "religiøse". De mangler stort sett motforestillinger og ser på for eks Facebook som en åpenbaring. De som måtte ha innvendinger blir karakterisert som personer som ikke følger med og som banner i den kjerka som "menigheten" selv har definert. "Menigheten" vet ofte lite om kommunikasjonsteori og persepsjon - som gjelder all kommunikasjon. Dette er kunnskap som er helt sentral for å kunne forstå også sosiale media som har svært mye til felles med all annen kommunikasjon.
I den andre enden har man de som ikke forstår noen ting av dette. Men i midten har man de som er utstyrt med sunn skepsis. En meget lesverdig artikkel er skrevet av David Mick og Susan Fournier i 1998 (Paradoxes of Technology: Consumer Cognizance, Emotions, and Coping Strategies). Ja, i 1998! De tar for seg Everett Rogers "Diffusion of Innovation"-kurve, og mener at "the laggards" (etternølerne som alltid mobbes) er de som er de mest fornuftige. De sitter å venter på at andre skal gjøre alle feilene, før de slår til selv.
Artikkelen gir økt forståelse for hva som skjedde under dot.com-boblen vi hadde rundt år 2000.
tirsdag 8. februar 2011
tirsdag 18. januar 2011
Fysisk aktivitet for voksne
Å tilrettelegge for fysisk aktivitet for voksne gir mest igjen for investeringene, heter det i en forskningsrapport fremlagt i dag, tirsdag 18.1. Men statsråd Huitfelt vet bedre. Man må ikke ta penger fra barn, sier hun. Hva med å ta penger fra et oppblåst byråkrati? Eller fra U-hjelp som bare gjør ting verre?
tirsdag 28. desember 2010
Skjebnetid for u-hjelp?
Skjebnetid for Haiti, sier Røde Kors sjef Børge Brende til Aftenposten 28.12. Problemet i Haiti er ikke mangel på hjelp, men mangel på politisk lederskap, sier han. Men det er vel det samme i alle såkalte u-land. Det er ikke mangel på velmenende politikere som reiser rundt med en stor pengesekk, men mangel på politisk styring. Så hvordan skal man få til en bedre politisk styring i disse landene? Sette landet under administrasjon av FN?
tirsdag 7. desember 2010
The Basics of Sponsoring
The Basics of Sponsoring
Associate Professor Hans Mathias Thjømøe, Norwegian School of Management, Oslo
Associate Professor Erik L. Olson. Norwegian School of Management, Oslo
Vegard Arntsen, Managing Director, Sponsor Insight, Oslo
________________________________________
These days, most sponsoring is a cheap and profitable way to communicate with your customers. In Norway, sponsoring is the second most used advertising media, following direct newspaper advertising, and ranks just ahead of TV advertising. In Norway, approximately 3.2 billion NOK (516 mill USD) is used for sponsoring. This is a large amount, especially considering that Norway has only 4.9 million citizens.
Despite this, it seems that some companies perceive sponsoring as expenditure and not an investment in future profit. As a result, sponsoring and advertising is the first activity dropped when the economy weakens. However, when the finance crisis arrived in 2008, the use of sponsoring did not decline either in Sweden or in Norway, which might be caused by long lasting contracts, but also caused by the fact that many companies have discovered the advertising power of sponsoring.
A study performed in Norway in 2001 among 400 companies showed that, on average, companies used about 9.8 % of their advertising budget on sponsoring. Of this, 32 % was used to sponsor sports. The rest was used to support medical research, cultural events and educational organization. The main objective for this sponsoring was stated to be grabbing attention (Olson, Thjømøe and Brønn, 2002).
From our own studies and from those of other researchers, we now know that sponsoring is a very cost effective form of marketing communications/corporatecommunications. For some business leaders, showing your logo to your target group to create preference is not obvious. However, such exposures actually create preference for your product or your company. This effect is based on the theory of the “mere exposure.” That being exposed to a message, an object, or whatever, is creating a preference for that message or object, has been known for 100 years. A recent study, tested the “mere exposure” effect in more depth, and concluded: Exposure creates preference, even if the customer doesn’t know what the message or object is about. The customer even does not have to recall what she has seen (Olson and Thjømøe, 2003).
As to the effect of this exposure, a large study conducted in Norway in 2005 and funded by several Norwegian banks, Telenor and also Carlsberg in Denmark confirmed these findings The results of the study were published in the Journal of Academy of Marketing Science (Olson and Thjømøe, 2009). The results therefore are controlled by some of the world’s most skilled scholars.
Briefly, the study showed that compared to television advertising, an exposure of a logo on a perimeter-board surrounding a sports arena (in the study a handball field), resulted in 20 % of the effect per second compared to a traditional direct television commercial. This effect was measured as “buying intention.” The studied perimeter-board had about 25 % of the available space on the sports arena, a typical proportion. Thus, if we compare the cost of production and the cost of showing a board with the equivalent cost of TV commercials, sponsoring is far more effective than TV advertising.
Today, there are several methods available to measure the effect of a particular sponsorship. Sponsor Insight in Norway, Finland, Denmark and Sweden measure the effects of perimeter boards shown on TV during a soccer match, a handball match or a ski event. The exposure is measured as the time during which each logo if visible and how often the logo is exposed during the event. The results are then modified by a conversion rate to the effect of a 30-second TV advertisement. Sponsor Insight also uses data from TNS Gallup in Norway that tells us how many persons are actually viewing the event. By combining these data, the sponsor can get important information about how effective a particular sponsorship is.
Based on research organized by Sponsor Insight and the Norwegian School of Management, we also have data that tells us how the effect is influenced by dominance (or clutter). That is, the fewer number of other brand names that might be in the picture, the more dominant and effective this particular exposure is.
Internationally published studies have shown that “fit” between the sponsor and the sponsor object is influencing the effect: the better the fit, the higher the effect. A good fit exists between, for example, Nike and soccer, while fit between a bank and soccer may be less good. However, the fit can be improved by being a sponsor of a particular sport or cultural event over a long time, for example several years.
Studies have shown that if a customer understands why A is sponsoring B, the effect is likely to increase (Olson and Thjømøe, 2010). This effect is called “clarity”. Further effect will be achieved if the sponsor “activates” the sponsorship. Activation means that you have to tell your customers that you actually are sponsoring. In addition you should use every opportunity to utilize the sponsor object in a different setting, such as using an athlete to be the coach for the staff in a company for their physical exercise.
To sum up: Sponsoring is a very cost effective form of marketing communications/corporate communications, and is looked upon by more and more companies as an important communication tool, not just the management’s playground.
Literature
Olson, Erik L. and Hans Mathias Thjømøe (2009), "Sponsorship Effect Metric: Assessing the Financial Value of Sponsoring by Comparisons to Television Advertising", Journal of Academy of Marketing Science, Vol. 34, pp. 504-515.
Olson, Erik L. and Hans Mathias Thjømøe (2010), "Explaining and Articulating the Fit Construct in Sponsorship", Journal of Advertising, Forthcoming.
Olson, Erik and Hans Mathias Thjømøe (2003), "The effects of peripheral exposure to information on brand preference", European Journal of Marketing, Vol. 37, pp.243-255.
Olson, Erik, Hans Mathias Thjømøe and Peggy Simcic Brønn (2002), "Decision-Making Process Surrounding Sponsorship Activities", Journal of Advertising Research, Vol. 42, pp.6-15.
Associate Professor Hans Mathias Thjømøe, Norwegian School of Management, Oslo
Associate Professor Erik L. Olson. Norwegian School of Management, Oslo
Vegard Arntsen, Managing Director, Sponsor Insight, Oslo
________________________________________
These days, most sponsoring is a cheap and profitable way to communicate with your customers. In Norway, sponsoring is the second most used advertising media, following direct newspaper advertising, and ranks just ahead of TV advertising. In Norway, approximately 3.2 billion NOK (516 mill USD) is used for sponsoring. This is a large amount, especially considering that Norway has only 4.9 million citizens.
Despite this, it seems that some companies perceive sponsoring as expenditure and not an investment in future profit. As a result, sponsoring and advertising is the first activity dropped when the economy weakens. However, when the finance crisis arrived in 2008, the use of sponsoring did not decline either in Sweden or in Norway, which might be caused by long lasting contracts, but also caused by the fact that many companies have discovered the advertising power of sponsoring.
A study performed in Norway in 2001 among 400 companies showed that, on average, companies used about 9.8 % of their advertising budget on sponsoring. Of this, 32 % was used to sponsor sports. The rest was used to support medical research, cultural events and educational organization. The main objective for this sponsoring was stated to be grabbing attention (Olson, Thjømøe and Brønn, 2002).
From our own studies and from those of other researchers, we now know that sponsoring is a very cost effective form of marketing communications/corporatecommunications. For some business leaders, showing your logo to your target group to create preference is not obvious. However, such exposures actually create preference for your product or your company. This effect is based on the theory of the “mere exposure.” That being exposed to a message, an object, or whatever, is creating a preference for that message or object, has been known for 100 years. A recent study, tested the “mere exposure” effect in more depth, and concluded: Exposure creates preference, even if the customer doesn’t know what the message or object is about. The customer even does not have to recall what she has seen (Olson and Thjømøe, 2003).
As to the effect of this exposure, a large study conducted in Norway in 2005 and funded by several Norwegian banks, Telenor and also Carlsberg in Denmark confirmed these findings The results of the study were published in the Journal of Academy of Marketing Science (Olson and Thjømøe, 2009). The results therefore are controlled by some of the world’s most skilled scholars.
Briefly, the study showed that compared to television advertising, an exposure of a logo on a perimeter-board surrounding a sports arena (in the study a handball field), resulted in 20 % of the effect per second compared to a traditional direct television commercial. This effect was measured as “buying intention.” The studied perimeter-board had about 25 % of the available space on the sports arena, a typical proportion. Thus, if we compare the cost of production and the cost of showing a board with the equivalent cost of TV commercials, sponsoring is far more effective than TV advertising.
Today, there are several methods available to measure the effect of a particular sponsorship. Sponsor Insight in Norway, Finland, Denmark and Sweden measure the effects of perimeter boards shown on TV during a soccer match, a handball match or a ski event. The exposure is measured as the time during which each logo if visible and how often the logo is exposed during the event. The results are then modified by a conversion rate to the effect of a 30-second TV advertisement. Sponsor Insight also uses data from TNS Gallup in Norway that tells us how many persons are actually viewing the event. By combining these data, the sponsor can get important information about how effective a particular sponsorship is.
Based on research organized by Sponsor Insight and the Norwegian School of Management, we also have data that tells us how the effect is influenced by dominance (or clutter). That is, the fewer number of other brand names that might be in the picture, the more dominant and effective this particular exposure is.
Internationally published studies have shown that “fit” between the sponsor and the sponsor object is influencing the effect: the better the fit, the higher the effect. A good fit exists between, for example, Nike and soccer, while fit between a bank and soccer may be less good. However, the fit can be improved by being a sponsor of a particular sport or cultural event over a long time, for example several years.
Studies have shown that if a customer understands why A is sponsoring B, the effect is likely to increase (Olson and Thjømøe, 2010). This effect is called “clarity”. Further effect will be achieved if the sponsor “activates” the sponsorship. Activation means that you have to tell your customers that you actually are sponsoring. In addition you should use every opportunity to utilize the sponsor object in a different setting, such as using an athlete to be the coach for the staff in a company for their physical exercise.
To sum up: Sponsoring is a very cost effective form of marketing communications/corporate communications, and is looked upon by more and more companies as an important communication tool, not just the management’s playground.
Literature
Olson, Erik L. and Hans Mathias Thjømøe (2009), "Sponsorship Effect Metric: Assessing the Financial Value of Sponsoring by Comparisons to Television Advertising", Journal of Academy of Marketing Science, Vol. 34, pp. 504-515.
Olson, Erik L. and Hans Mathias Thjømøe (2010), "Explaining and Articulating the Fit Construct in Sponsorship", Journal of Advertising, Forthcoming.
Olson, Erik and Hans Mathias Thjømøe (2003), "The effects of peripheral exposure to information on brand preference", European Journal of Marketing, Vol. 37, pp.243-255.
Olson, Erik, Hans Mathias Thjømøe and Peggy Simcic Brønn (2002), "Decision-Making Process Surrounding Sponsorship Activities", Journal of Advertising Research, Vol. 42, pp.6-15.
tirsdag 23. november 2010
Trendforskning - fleip eller fakta?
Trendforskning – fleip eller fakta?
Vi leser stadig om trendforskere av ulik kalibre som prøver å overbevise oss om hvordan verden vil se ut i morgen. Hva slags bakgrunn de har for å si det de sier, er uklart. Men la oss ta en titt bakover i historien og se hva andre har funnet ut.
Den amerikanske forskeren William Wells ved University of Minnesota tok i 1985 for seg data fra holdnings- og handlingsundersøkelser utført av Needham, Harper & Steers gjennom 10 år (1974 til 1984). Studien tok for seg områder som: Shopping, regjering, næringsliv, reklame, likestilling, barn, helse, vold, penger, etc. Videre tok analysen for seg aktiviteter som: Lesing, konserter, reise, underholdning, kino, kirke, fotografering, skole og utdanning, etc.
Wells analyse av data fra de ti årenen gikk ut på å se hvordan resultatet av målingene stemte overens med hva som senere skjedde, eller om det var noen sammenheng mellom målte holdninger og faktisk atferd.
Holdningen til å betale kontant var for eksempel svakt stigende gjennom de ti år. Sammenholder man dette med utbredelsen av kredittkort, er også denne utbredelse svakt stigende, som er det motsatte av hva man skulle forvente. Holdningen til å bruke ferdigmat var også stigende. Ut fra dette skulle man tro at salget av frossen mat ville stige. Det gjorde det imidlertid ikke – det sank i den samme tidsperiode! Artikkelen tar for seg totalt 19 eksempler.
Skulle man således forsøke å forutsi utbredelsen av betalingskort på bakgrunn av hva respondentene mener om å betale kontant, skulle man tro at antall betalingskort skulle gå ned. I stedet øker det altså. (En feilkilde kan for øvrig være at bruk av debetkort (bankkort) av forbrukeren kan bli betraktet som å betale kontant.)
Wells hadde håpet at en rekke av de kartlagte verdier kunne brukes som indikasjoner på endringer i forbrukernes atferd. Dette var ikke tilfelle. Samtidig ble det i fagpressen både fra «trendforskere» og andre skrevet om «den tredje bølge», «egosamfunnet» og «meg-generasjonen», og disse trenders innvirkning på fremtidige handlinger. (Dette er hva vi kaller abstrakte trender.) Etter at Wells hadde undersøkt ca. 100 verdier, inkludert alle holdninger og verdikriterier brukt av futurister (trendforskere), fant de ikke en eneste variabel som var i stand til å forklare virkelig atferd. De fant altså ingen variabler som var i stand til å gi en troverdig forutsigelse vedrørende hva som virkelig hendte noen år etter.
Wells oppsummerer følgende:
Abstrakte trender vedrørende holdninger og verdier er ikke egnet til å forutsi atferd. Holdninger til kjønnsroller, helse, ernæring, økonomi og andre abstrakte områder på høyt nivå (high level abstractions) forutsier ikke salgsendringer, og kovarierer ikke med slike endringer i mer enn noen få år fordi:
– En spesiell holdning kan medføre mange typer atferd.
– Mange andre forhold kan innvirke på atferden.
– En trend kan snu seg meget raskt.
Men trendforskerne får nå bare holde på. Det kan jo være underholdende lesning.
Vi leser stadig om trendforskere av ulik kalibre som prøver å overbevise oss om hvordan verden vil se ut i morgen. Hva slags bakgrunn de har for å si det de sier, er uklart. Men la oss ta en titt bakover i historien og se hva andre har funnet ut.
Den amerikanske forskeren William Wells ved University of Minnesota tok i 1985 for seg data fra holdnings- og handlingsundersøkelser utført av Needham, Harper & Steers gjennom 10 år (1974 til 1984). Studien tok for seg områder som: Shopping, regjering, næringsliv, reklame, likestilling, barn, helse, vold, penger, etc. Videre tok analysen for seg aktiviteter som: Lesing, konserter, reise, underholdning, kino, kirke, fotografering, skole og utdanning, etc.
Wells analyse av data fra de ti årenen gikk ut på å se hvordan resultatet av målingene stemte overens med hva som senere skjedde, eller om det var noen sammenheng mellom målte holdninger og faktisk atferd.
Holdningen til å betale kontant var for eksempel svakt stigende gjennom de ti år. Sammenholder man dette med utbredelsen av kredittkort, er også denne utbredelse svakt stigende, som er det motsatte av hva man skulle forvente. Holdningen til å bruke ferdigmat var også stigende. Ut fra dette skulle man tro at salget av frossen mat ville stige. Det gjorde det imidlertid ikke – det sank i den samme tidsperiode! Artikkelen tar for seg totalt 19 eksempler.
Skulle man således forsøke å forutsi utbredelsen av betalingskort på bakgrunn av hva respondentene mener om å betale kontant, skulle man tro at antall betalingskort skulle gå ned. I stedet øker det altså. (En feilkilde kan for øvrig være at bruk av debetkort (bankkort) av forbrukeren kan bli betraktet som å betale kontant.)
Wells hadde håpet at en rekke av de kartlagte verdier kunne brukes som indikasjoner på endringer i forbrukernes atferd. Dette var ikke tilfelle. Samtidig ble det i fagpressen både fra «trendforskere» og andre skrevet om «den tredje bølge», «egosamfunnet» og «meg-generasjonen», og disse trenders innvirkning på fremtidige handlinger. (Dette er hva vi kaller abstrakte trender.) Etter at Wells hadde undersøkt ca. 100 verdier, inkludert alle holdninger og verdikriterier brukt av futurister (trendforskere), fant de ikke en eneste variabel som var i stand til å forklare virkelig atferd. De fant altså ingen variabler som var i stand til å gi en troverdig forutsigelse vedrørende hva som virkelig hendte noen år etter.
Wells oppsummerer følgende:
Abstrakte trender vedrørende holdninger og verdier er ikke egnet til å forutsi atferd. Holdninger til kjønnsroller, helse, ernæring, økonomi og andre abstrakte områder på høyt nivå (high level abstractions) forutsier ikke salgsendringer, og kovarierer ikke med slike endringer i mer enn noen få år fordi:
– En spesiell holdning kan medføre mange typer atferd.
– Mange andre forhold kan innvirke på atferden.
– En trend kan snu seg meget raskt.
Men trendforskerne får nå bare holde på. Det kan jo være underholdende lesning.
lørdag 30. oktober 2010
Bistand til ingen nytte
Nå har det skjedd igjen. Det norske folk har gitt 200 millioner kroner til flyktninger i den tro at det gjør noe godt for noen.
Bistand av denne type gjør aldri noe godt. Problemene i for eksempel Somalia der Riksrevisjonen har kritisert norske bistandsmyndigheter, skyldes hverken jordskjelv, flom eller andre naturkatastrofer. "Katastrofen" ligger i hodet på korrupte politikere, og bistanden gjør at de ikke behøver å bry seg om sitt eget folk - det holder med å bry seg om seg selv. I stedet for å gi bistand til disse landene, bør man sørge for at de er innrettet slik at folket har det rimelig bra og at det derfor heller ikke er noen grunn til å flykte.
Om jeg tror det er mulig? Nei, desverre. Det må antagelig bli enda verre før u-landene er nødt til å gjøre noe selv. Det er også mulig at bistand blir gitt fordi vi tror at vestens måte å leve på, er den eneste rette måten å leve på. Det sto ikke så bra til i Norge heller for ca 150 år side. Det var derfor mange immigrerte til USA. I dag har vi det bra, og det skyldes ikke annet enn egen innsats samt litt Marshal hjelp etter krigen. Det er like bra å bo i Sverige og Danmark, selv om de verken fikk Marshal hjelp eller hadde Einar Gerhardsen som statsminister.
Når det er mulig å ha et anstendig liv i steinrøysene Norge og Sverige, bør de klare å få noe til i Somalia også.
Tidligere prisdirektør Egil Bakke har gjentatte ganger sagt at de som først og fremst profiterer på bistand, er de som jobber med bistand.
Slutt med denne form for bistand og sett heller av midler til å hjelpe til når katastrofene er forårsaket av tsunamier eller vulkaner - ikke når katastrofene er forårsaket av korrupte og udugelige politikere. I den siste situasjonen er det bare èn løsning, landene må settes under administrasjon av FN. Hvilket er helt urealistisk.
Mine argumenter er ikke nye. De har vært fremført i mange år, men hele tiden vært feid vekk. Kan hende grunnen er at det må være svært så tilsfredsstillende å bli mottat med pomp og prakt i et land bare fordi landet vet at bistandsministeren har lommene fulle av norske skattebetaleres penger. Og det er ikke goder man gir fra seg. Da er det like greit å undersøtte naive forestillinger om at man gjør noe nyttig.
Bistand av denne type gjør aldri noe godt. Problemene i for eksempel Somalia der Riksrevisjonen har kritisert norske bistandsmyndigheter, skyldes hverken jordskjelv, flom eller andre naturkatastrofer. "Katastrofen" ligger i hodet på korrupte politikere, og bistanden gjør at de ikke behøver å bry seg om sitt eget folk - det holder med å bry seg om seg selv. I stedet for å gi bistand til disse landene, bør man sørge for at de er innrettet slik at folket har det rimelig bra og at det derfor heller ikke er noen grunn til å flykte.
Om jeg tror det er mulig? Nei, desverre. Det må antagelig bli enda verre før u-landene er nødt til å gjøre noe selv. Det er også mulig at bistand blir gitt fordi vi tror at vestens måte å leve på, er den eneste rette måten å leve på. Det sto ikke så bra til i Norge heller for ca 150 år side. Det var derfor mange immigrerte til USA. I dag har vi det bra, og det skyldes ikke annet enn egen innsats samt litt Marshal hjelp etter krigen. Det er like bra å bo i Sverige og Danmark, selv om de verken fikk Marshal hjelp eller hadde Einar Gerhardsen som statsminister.
Når det er mulig å ha et anstendig liv i steinrøysene Norge og Sverige, bør de klare å få noe til i Somalia også.
Tidligere prisdirektør Egil Bakke har gjentatte ganger sagt at de som først og fremst profiterer på bistand, er de som jobber med bistand.
Slutt med denne form for bistand og sett heller av midler til å hjelpe til når katastrofene er forårsaket av tsunamier eller vulkaner - ikke når katastrofene er forårsaket av korrupte og udugelige politikere. I den siste situasjonen er det bare èn løsning, landene må settes under administrasjon av FN. Hvilket er helt urealistisk.
Mine argumenter er ikke nye. De har vært fremført i mange år, men hele tiden vært feid vekk. Kan hende grunnen er at det må være svært så tilsfredsstillende å bli mottat med pomp og prakt i et land bare fordi landet vet at bistandsministeren har lommene fulle av norske skattebetaleres penger. Og det er ikke goder man gir fra seg. Da er det like greit å undersøtte naive forestillinger om at man gjør noe nyttig.
søndag 17. oktober 2010
Heksejakt på Støre
Jonas Gahr Støre er en så vellykket utenriksminister at det ser ut til at alle er ute etter å "ta" ham. Det gjelder selvsagt først og fremst politiske motstandere.
Når man ved en tilfeldighet møter en venn og kollega gjennom mange år på gaten i New York, slår man selvsagt av en prat - blant annet om hva man nettopp har gjort der. Det ville da være merkelig om man ikke gjorde det.
Dette blir gjort om til "påvirkning". Herreguud, hvor tullete kan man bli?
Når man ved en tilfeldighet møter en venn og kollega gjennom mange år på gaten i New York, slår man selvsagt av en prat - blant annet om hva man nettopp har gjort der. Det ville da være merkelig om man ikke gjorde det.
Dette blir gjort om til "påvirkning". Herreguud, hvor tullete kan man bli?
Abonner på:
Innlegg (Atom)
